Et blikk utenfra kan være nyttig i ny og ne. Min utenlandske venninne stilte seg uforstående til at jeg etter at jeg meldte flytting til Levanger i høst måtte vente i måneder før jeg fikk tilgang på ordentlige helsetjenester. Fastlegeordningens rigiditet imponerte heller ikke. Flytt til en by med private helsesentre så slipper du å være prisgitt kun en allmennpraktiserende leges syn på helse og verden, var hennes anbefaling. Det er et godt råd.

En annen ting min venninne ikke kan begripe seg på er tilstanden til norske fortau og gangstier på vinterstid. Enten det er i bykjerner eller hekk- og hagelangs, så er vinteren ikke bare utfordrende for fotgjengere, men til tider direkte farlig. Fortauet utenfor leiligheten i Levanger er sjeldent måkt eller strødd. Reine skøytebanen til tider. Det samme gjelder rusleturen fra leiligheten til nærbutikken. Dette ville vært uakseptabelt hos oss, forteller hun meg. Ja, slik har det nå alltid vært, svarer jeg. Det er selvfølgelig ikke et svar, men en resignasjon. Vinteren er tross alt den fine kalde tida med hålke og håndleddsbrudd. Kanskje har det noe å gjøre med hvem som oftest ramler og slår seg?

En fornøyelig feministisk fortelling gjengitt i Caroline Criado Perez sin bok Invisible Women (usynlige kvinner) kan gi en pekepinn. Perez gjengir historien om den svenske byen Karlskoga og snøryddingen der. I 2011 hadde kommunen i gang et likestillingsprosjekt hvor de gjennomgikk mye av sin politikk og praksiser med henblikk på kjønn og kjønnsdiskriminering. Det var i forhold til dette at noen i administrasjonen der spøkte med at snøryddingen i Karlskoga ikke ville bli gjenstand for kjønnsforskernes interesse. Her har vi i det minste et felt som er uegnet for dens slags tullballforskning tenkte nok vedkommende.

“Undrar om det är sant” spurte de lokale feministene seg og dermed gikk de i gang med å undersøke nettopp det. Reisevaner ble kartlagt. Typisk sett finner vi den mannlige reisende i bil på innfartsårer og store bilveier, mens kvinner i langt større grad enn menn er til fots. I snøryddingsplanen til Karlskoga var nettopp slikt som innfartsårer og store bilveier prioritert, mens fortau og gangstier ble ryddet seinere. Snøryddingen i Karlskoga var slettes ikke kjønnsnøytral.

Eksempelet viser frem noen enkle, men viktige innsikter. Hvis du noensinne har lurt på hvordan du skal forstå “strukturell” i begrepet strukturell diskriminering så se på dette eksempelet. Ingen anklaget administrasjonen eller bestemt ansatte i veietaten i Karlskoga for å være kvinnefiendtlige. Vi antar at mennene der er like glad i sine mødre, søstre, døtre, koner, elskerinner, osv. som oss andre. De hadde ikke til hensikt å forfordele etter kjønn, men personlig erfaring synes å spille en rolle og da ble det bare sånn.

Underliggende strukturer – i dette tilfellet brøytemønstre – gav opphavet til en praksis hvor en prioriterte menns transportvaner fremfor kvinners. De hadde rett og slett ikke tenkt på at noe slikt kunne bli resultatet av snøryddingsplanen deres. Det siste gir et argument for hvorfor det er bra at begge kjønn er representert i styre og stell. De som selv har på seg skoen vet ofte bedre enn de som ikke har det, hvor den trykker. Uten kvinner med i bildet, ofte ikke et kvinneperspektiv. Uten kvinneperspektiv, et perspektiv mindre. Et perspektiv mindre, smalere beslutningsgrunnlag. Smalere beslutningsgrunnlag, større sjanse for feilgrep. Dette er et praktisk/pragmatisk argument for kjønnskvotering, ikke et prinsipielt et.

På lignende måte argumenterer Criado Perez praktisk/pragmatisk når hun forsvarer det at myndighetene i Karlskoga la om snøryddingspraksisen etter at de fant denne kjønnsskjevheten. Hun legger frem harde kalde fakta. Statistikk viser at i Nord-Sverige blir fotgjengere tre ganger så ofte skadd på glatt eller isete føre enn de i bil, og fotgjengerne utgjør halvparten av trafikkskaderelaterte sykehusinnleggelsene. Omlegging av brøyterekkefølgen gir mindre personskader på vinterføre og det sparer kommunen for helseutgifter. Du trenger ikke å være feminist eller kjønnsforsker for å verdsette det siste punktet. Fra et rent samfunnsøkonomisk perseptiv viser den samfunnsvitenskapelige forskningen at det lønner seg å ta bedre vare på de gående vinterstid.

Så vidt jeg vet er det ingenting i Levanger eller andre steder i Trøndelag som tyder på at det er annerledes her. En vinteropprustning av fotgjengerforholdene gir mindre smertefulle skader og bedret økonomi. Vinn-vinn.

Steffen Borge

Filosof ved Nord universitet