Hva er det viktigste i livet ditt du ikke tenker over i løpet av en dag? Sannsynligvis vann. Hver av oss forbruker i snitt 140 liter hver dag, stort sett uten nærmere ettertanke. Samtidig jobber folk døgnet rundt for å sikre at vi har vann når vi trenger det. Har vi rett og slett blitt litt bortskjemte?

Når vi åpner krana forventer vi at det renner ut kaldt, klart vann, med godt, jevnt trykk og i tilnærmet ubegrensede mengder. Vi tenker lite på hvordan det har kommet seg fra en kilde langt unna til husveggen vår, eller hvordan det på veien har blitt krystallklart og trygt som drikkevann. På samme måte forventer vi at det som forsvinner i avløpsrør blir borte, uten at vi behøver å tenke på hvor det havner eller hva som skjer med det. Dessuten har vi blitt vant til at dette systemet er nesten gratis: I snitt betaler norske husstander ca. 9500,- i året for vann og avløp, altså ubetydelige 26 kroner per dag.

Mesteparten av samfunnet er på en eller annen måte bygget opp rundt vannets mange funksjoner. Vi bruker det i mat, til renhold, hygiene, i produksjon, det bidrar i landbruket og naturen rundt oss, vann er viktig både for kraftproduksjon og annen industri, og som transportåre. Ledningsnett og anlegg for vannproduksjon er naturlige monopoler, uegnet for konkurranse og spekulasjon. Kommunene i Norge har derfor fått et stort ansvar for produksjon og distribusjon av drikkevann. Stortinget vedtok for ti år siden at det først og fremst er kommunene som skal eie ledningsnett og anlegg.

I hele landet har kommunene totalt sett ansvar for et nesten 50.000 km vannledninger – nok til å legge et sammenhengende rør rundt Jorda ved ekvator, og fortsatt ha igjen noe til overs! Det er vanskelig å begripe hvor stor verdi disse rørene har – skulle alle vannforsyningsrørene blitt lagt på nytt, ville bare selve rørene og arbeid kostet over 700 milliarder kroner. Til sammenligning er hele statsbudsjettet på om lag 1500 milliarder. I tillegg ville selvsagt samfunnet hatt store kostnader hvis vannet ble borte en periode.

Heldigvis slipper vi å legge alle rørene på nytt, siden de allerede ligger der. Ledningsnettet som allerede finnes, er en enorm fordel for samfunnet. Likevel er det flere signaler som tyder på at vi forvalter denne kapitalen på en ugunstig måte. Over hele landet er det et betydelig etterslep på vedlikehold av vannforsyningen. Landsgjennomsnittet for ledningsfornyelse er 0,7 % årlig – som betyr at nye rør som legges vil måtte bli liggende i 140 år før de erstattes. Beregnet levetid er vesentlig kortere, noe som gjør at kvalitet og sikkerhet svekkes.

Bransjen har beregnet hvor store investeringer som trengs for å opprettholde tilfredsstillende levering av drikkevann frem mot 2040. Bare for vannledninger er behovet på over 80 milliarder kroner på landsbasis – og tallene er av tilsvarende størrelse for vannbehandlingsanlegg, avløpsrør og renseanlegg. Totalt vil behovet for investering og vedlikehold innen VA-bransjen kunne føre til dobling av kommunale vann- og avløpsgebyr. Samtidig viser forskning at vannforsyning får lite oppmerksomhet i lokalpolitikken: Temaet dukker tidvis opp i den lokale politiske diskusjon når noe er galt med vannforsyningen – eller når media sammenligner VA-gebyrer i kommunene. Til å være så viktig, får vannforsyning uforholdsmessig lite oppmerksomhet.

Vi har mange viktige ting i livene våre, men få som i realiteten er livsviktige. Vann er en av tingene vi – uten å overdrive – kan si er livsviktige. Mennesker dør uten tilgang på rent vann. Vannmangel vil også føre til at sentrale deler av velferdssamfunnet faller fra hverandre. Rent vann er så viktig og universelt at har det til og med sitt eget bærekraftsmål! Likevel får vannforsyningen mindre oppmerksomhet enn for eksempel utbyggingssaker, vedlikehold av veier, næringspolitikk, kultur og mye av det andre vi ser, hører, lukter og forholder oss til hver dag. Hvordan kan vi være sikret drikkevann i fremtiden, hvis infrastrukturen forfaller?

Nei, jeg tror ikke løsningen er å kjøpe mer flaskevann. Nok og trygt drikkevann bør være et gode alle har tilgang til, finansiert av fellesskapet gjennom en forutsigbar og stabil ordning. Men det er et tankekors at springvann er omtrent gratis: En halvliter vann fra springen koster omtrent 1 øre. En halvliter flaskevann koster minst en tier, altså 1000 ganger mer! Kanskje vi rett og slett bør ønske litt høyere VA-gebyrer velkommen – og samtidig prise oss lykkelige for at det fortsatt er langt igjen til flaskepris!