Ett av skolens viktigste formål er å gi nye generasjoner opplæring i demokrati og medborgerskap. Elevene skal møte demokratiet i skolen – få kunnskaper om og erfaringer med hvordan demokratiske prosesser fungerer. Men skolen er også i demokratiet, og noen ganger kommer elevene i direkte berøring med virkelighetens demokratiske prosesser.

Oddveig Storstad er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning, NTNU

Nedleggelser av grendeskoler er et eksempel på at demokratiopplæring ikke bare foregår i klasserommet. Akkurat nå aktualisert gjennom vedtaket om ny skolestruktur i Verdal. Her får berørte elever kjenne de demokratiske prosessene på kroppen. Det er ikke alltid man får det som man vil i slike prosesser. Slik er demokratiet.

Til tross for at skolenedleggelser har vært et tema i mange norske kommuner i flere tiår, er det gjort forbausende lite forskning på både selve nedleggingsprosessen og effekten av nedlegginger. Men noe er gjort, blant annet av sosiolog Mariann Villa ved NTNU. Hun har studert bygder hvor skoler er truet med nedlegging og beskriver hvilken betydning lokalbefolkningen legger i det å ha en skole i bygda. Skolen beskrives som «limet» i lokalsamfunnet. Det å ha skole betyr «alt», fordi den er en arena for fellesskap mellom generasjoner. Skolen blir et knutepunkt for aktiviteter i lokalsamfunnet som ikke direkte er knyttet til den daglige undervisningen på skolen. Lokalsamfunnet vitaliseres av skolen, og blir mer attraktivt som et sted å flytte (hjem) til. Det å (fortsatt) ha skole blir et symbol på at bygda er levedyktig.

Skolen beskrives som «limet» i lokalsamfunnet. Det å ha skole betyr «alt», fordi den er en arena for fellesskap mellom generasjoner.

Videre viser forskning at motstanden er sterkere i levedyktige lokalsamfunn enn i utdøende bygder. Det gir mening – i vitale lokalsamfunn har man noe å kjempe for og ikke minst, lokalsamfunnet har aktører som har ressurser til å «ta kampen». Vi vet også at mange av de nedlagte grendeskolene har blitt erstattet av privatskoler. En slik etablering krever at bygda har ressurspersoner som kan ta initiativ og gjennomføre etableringen. Markabygda Montessoriskole er et lokalt eksempel på en grendeskole med drøyt 50 elever som ble etablert i 2004 og som fortsatt er i virksomhet. Imidlertid tyder forskningen på at evnen til lokal mobilisering ikke har avgjørende betydning for om resultatet blir nedleggelse eller ikke. Men slik er også demokratiet.

Forskningen er ikke entydig når det gjelder i hvilken grad skolenedleggelse fører til fraflytting. Det er altså ikke nødvendigvis slik at skolenedleggelse er grunnen til fraflytting, men snarere et tegn på at lokalsamfunnet allerede er blitt det vi gjerne omtaler som et uttynningssamfunn. Altså ei bygd der folketallet har gått tilbake over tid og konsekvensen gjerne er at tjenestetilbud som skole og butikker legges ned.

Men skolen er primært en utdanningsinstitusjon, og hensynet til lokalsamfunnets framtid er bare én av faktorene som har betydning i den demokratiske prosessen. For elevene medfører skolenedleggelse uten unntak lengre reisevei, men det gir også en mulighet til større sosialt mangfold, flere klassekamerater og større læringsmiljø.

Noe av kjernen i demokratiet er at alle berørte parter skal kunne ytre sine synspunkter, bli hørt og at deres argumenter skal tillegges vekt. Selv om sakene, som skolenedleggelse, direkte berører barns hverdag, er det de voksnes stemmer som er synlige. Først og fremst politikere, lokalbefolkning og foreldre. Med forbehold om at mitt litteratursøk ikke er uttømmende, finner jeg heller ingen forskningsstudier som har studert skolenedlegging fra et elevperspektiv.

Selv om sakene, som skolenedleggelse, direkte berører barns hverdag, er det de voksnes stemmer som er synlige.

Demokratiopplæringen i norsk skole skjer naturligvis gjennom ordinær undervisning, men også gjennom elevrådsarbeidet hvor elevene får praktisk erfaring med demokratiske prosesser. I forlengelsen av elevrådene i skolene er det etablert kommunale ungdomsråd i de fleste norske kommuner, inkludert Verdal og Levanger. Disse skal være et rådgivende medvirkningsorgan, men selv om det ikke er noe i regelverket som hindrer at elever på barnetrinnet inkluderes, er det elever fra ungdomsskole og videregående skole som velges inn.

Hvordan vi ser på barn er kulturelt og historisk betinget. Gradvis har vi begynt å se barn som aktive mer enn passive aktører – fra uskyldige og skjøre (og derfor uinteressante) til informerte og samfunnsengasjerte. Vi beveger oss gradvis mot en oppfatning av at barn har en plass i offentligheten. At medborger ikke bare er noen du skal utdannes og modnes til å bli, men at det er noe du allerede er. Som en naturlig konsekvens av en slik erkjennelse bør de også gis kanaler for å ytre seg.

Oddveig Storstad

Førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning, NTNU