Ingen vet hva morgendagen bringer, er en klisje som gang etter gang slår til. Torsdagen før Vukudåggan, var det rimelig hektisk i Vuku. Klokken var snart tre på ettermiddagen og riggingen i Vukuhallen skulle starte om to timer. Da kom strømmen bort - Hva var dette for noe? Var det vår herres straff for at vi ikke hadde gått nok i kirka siste året? Jeg nektet å tro det. Til og med Vuku sokneråd og presten hadde jo meldt sin ankomst til årets Vukudåggå. Selv kunne jeg ikke huske å ha gjort noe ukristelig heller, i hvert fall ikke i år - så jeg frikjente vår herre umiddelbart
Så kom strømmen tilbake, for så å forsvinne igjen i løpet av noen sekunder. Sånt hastverk! Var det fyrverkeri på forskudd til årets dåggå? Så ble det stilt i hele sentrum. Alt var som hugget i stein. Ikke så mye som en bil som gikk og harket utenfor de to verkstedene i Vuku. OJ, det var jo ikke rart. På begge plasser var det flere biler som hang øverst oppe på løftebukkene. Der hang de godt inntil strømmen fant det for godt å komme tilbake. Hva med fruen fra Skjækerfossen som skulle hjem og lage mat til sin mann da han kom hjem fra jobb, og hva med Stiklestadbonden som skulle på hytta i Sul? Bilene deres hang jo i toppen av en bukk. Snakk om katastrofe!
Mistanken for strømbruddet gikk umiddelbart til NVE som denne uka hadde startet gravearbeid i forbindelse med flomsikringen av Vuku sentrum. Et murrende raseri på disse inntrengerne i sine gule klovnedresser begynte å stige hos næringsaktørene. På Coop prix hang det allerede en lapp med STENGT grunnet strømbrudd. Alle næringsaktørene på nordsiden av hovedveien var frastjålet strømmen. Vuku bilsenter var også dratt med i samme dragsuget, sikkert fordi de ikke visste skilnaden på nord og sør.
Så begynte ryktene å gå om at det var en hund som hadde forårsaket strømbruddet. Det var jo ikke mulig! Hunder kunne vel ikke grave over strømkabler. Jeg nektet å tro det, og i min irritasjon ringte jeg Vuku gatekjøkken for å bestille meg en pizza før kveldens rigging i Vukuhallen. Der traff jeg alltid like blide Grethe som bare måtte beklage at hun ikke fikk til å steke pizza til meg. Strømmen var borte! forklarte hun. Nå var virkelig krisen større enn størst. Det var ikke mulig å dra på dugnad uten mat. Dette var verre enn at forsyningslinjene til russerne i Ukraina var avskåret. All denne galskapen bare på grunn av NVE eller en boligbygger, eller en hund – som hadde reist med strømmen.
Det er i slike stunder klinten skiller seg fra hveten blant oss mennesker. Noen tar det helt med ro og setter seg ned for å vente på at strømmen kommer tilbake, mens noen av oss «fyk tå skafti». Jeg hører nok til i den siste kategorien. Syndebukken skulle finnes og få høre «et pauli ord» om rikets tilstand. Det måtte da være måte på å frarøve oss det aller viktigste! Åsså i dag da. Dagen før messa startet-nei ikke messa i kirken, men messa i Vukuhallen.
På jobb gikk alt til helve.. Alle maskiner stoppet, og bannere lyste mot meg halvferdige og ødelagte. Heldigvis gikk klippemaskinene til Vi2 frisør her i Vuku på batteri. Men der satt jo en gutt i et mørkt lokale. Heldigvis ble frisørene reddet av en lommelykt fra Bærja kafe, og gutten ble klippet i lyset fra lykta. Hva hadde skjedd om fruen fra Skjækerfossen hadde blitt sittende med krøller på den ene siden og glattklippet hår på den andre? Da hadde det i hvert fall blitt dårlig stemning i hjemmet den kvelden.
Tror vi må lære av frisørene og få alt på batteri eller gass. Strømmen er jo ikke til å stole på. Både gatekjøkken og kafe kan bruke gass. Da slipper vi at bygdas ungkarer går rundt i svime pga. matmangel på strømløse dager.
Hva så med syndebukken? Ingen har foreløpig meldt seg som ansvarlig strømtjuv. Det var da jeg kom til å tenke på russerne. Kunne det være den russiske bjørnen og ikke en hund fra Vuku? Kunne det virkelig være Putin som hadde stengt alt av næringsliv i Vuku denne andre septemberdagen.
Heldigvis hadde han ikke hacket sør-siden av fylkesveg 757, så vi kom i gang med riggingen til årets Vukudåggå.
På kvelden ble jeg sittende og tenke på hvor avhengig vi er blitt av strøm. Alle næringsaktører i Vuku måtte stenge i flere timer pga. dette strømbruddet. Nesten 40 mennesker ble sittende og tvinne tommeltotter. Ingenting fungerer uten dette elektriske gullet.
Hva skjer om den russiske bjørnen gjør alvor av alle sine trusler? Hva om Vuku ikke er målet, men hele Norge. Har noen tenkt på hvordan vi skal få handlet mat uten strøm og internett? Absolutt alt vil stoppe opp. Har vi gjort oss så avhengig av den elektroniske verden at det til slutt tar livet av oss? Jeg er glad for at det meste av årets potetavling er i hus, og gulrota snart er ferdig til høsting. Nåja det blir en trist jul uten ribbe da? Gulrot og potet er vel og bra, men på juleaften må en ha ribbe. Det er vel litt for sent å kjøpe seg en grisunge til årets jul. Ikke tror jeg naboene ville bli lykkelig med en gris gående i boligfeltet.
Alvoret synker inn. Har vi sikret våre strøminstallasjoner på en slik måte at den russiske bjørnen ikke pisser på oss. I en tid da mange overøser hverandre med skjellsord på Facebook grunnet strømprisene, er det kanskje viktigere å tenke på strømsikkerhet. Hva betyr strømprisene hvis det ikke kommer strøm inn i huset?
Jeg ønsker alle en elektrisk helg!
