Mange generasjoner levangsbygg og verdalinger har nok gode minner fra mastodonten av et bygg i Levanger sentrum, Kirkegata 48, også kalt Bøndernes Hus.

Bygget, som i dag ser ut til å ta livet med knusende ro ved torgaksen midt i byen, sto ferdig i 1961 og var tegnet av arkitekt Trond Thommesen. Reist i glass og betong bryter det med småhusbebyggelsen og er et av få bygg i Levanger sentrum som har en storbyaura over seg.

Selv forbinder jeg bygget mest med utestedet og studentkroa Korpen som holdt til i 2. etasjen rundt tusenårsskiftet. Her var det stinn brakke og diskotek i helgene, med scener en norsk ungdomsfilm verdig. Korpen forsvant etter hvert, men et nytt utested kalt Bar & Cirkus sørget for at betongklossen fikk sin dose bass i noen år til. Eldre levangsbygg vil nok best huske legendariske Club 80 som holdt til i bygget på 80-tallet. Hvis vi ser oss enda lenger tilbake i tid, var Kaffistova en populær samlingsplass i huset.

Bøndernes Hus har derfor hatt en svært viktig sentrumsfunksjon som møtested i Levanger, og på Innherred for øvrig. Med sin sentrale beliggenhet ligger bygget også i gåavstand til boligområdene rundt sentrum. Men det har ikke bare blitt danset og skålt her, det har også blitt servert mat fra mange restauranter, samt kaffe fra en vaskeekte kaffebar. Selv plukket jeg på nittitallet stolt opp min aller første lønnsslipp på Levanger Avløserlags kontor i bygget, etter å ha lagt silo på lokale gårder en varm og svett sommer.

I 2009/2010 ble store deler av Bøndernes Hus pusset opp når SpareBank 1 flyttet fra banklokalet på andre siden av torget og inn i store, lyse og åpne kontorer i Kirkegata 48. Men for et par år siden pakket banken ned sine verdipapirer og flyttet til Moan, der også andre banker, og faktisk også Levanger Avløserlag, har etablert seg. Her er det gratis parkering for kundene, og enda mer moderne lokaler.

Tilbake står et tomt Bøndernes Hus. 2000 kvadratmeter venter tålmodig på at nye generasjoner skal finne veien hit. Men som byggeier og eiendomsutvikler Ivar Koteng fortalte til lokalavisa for en stund tilbake, interessen for å flytte inn er ikke akkurat stor.

Mye har blitt skrevet om sentrumsutviklingen i Levanger og Verdal de siste årene. Men et perspektiv som ikke nevnes så ofte i den sammenhengen, er bærekraft. Bærekraft kan være et litt vanskelig begrep å få tak på, men kan enkelt forklares som å ta godt vare på ressursene våre.

Hva har dette med et bygg i Kirkegata å gjøre, lurer du på? Jo, når vi vet at vi må utnytte ressursene våre bedre og innenfor naturens tålegrenser, må vi også ta godt vare på det vi har. Gjenbruk er vesentlig for å nå klimamålene våre, enten vi snakker klær eller bygg. Og da blir de tomme lokalene i Bøndernes Hus et godt eksempel på en utvikling vi må unngå. For når vi etterlater oss tomme bygg og områder, sløser vi med ressursene vi allerede har.

Mens den norske regjeringen har satt seg som mål at vi innen 2050 skal bli et lavutslippssamfunn, har politikerne i Levanger kommune og Verdal kommune gjort vedtak om å bli klimanøytrale innen 2030. Utslipp av klimagasser skal ned med minst 50 prosent. Det krever handling. Skal det være et realistisk mål, må den lokale industrien og  næringslivet med på laget.

I byutviklingen må god utnyttelse av ressursene våre bli en viktigere føring. Derfor trenger vi politikere, utbyggere, gårdeiere og et bedrifter som ser verdien av å restaurere og ta i bruk det eksisterende når Levanger og Verdal skal bygges for fremtiden. For å være konkret, byggene i sentrum må settes i stand slik at nye virksomheter vil flytte inn. Mye godt arbeid er i gang her, men som byantikvaren i Levanger har vist til, når det åpnes opp for mer aktivitet utenfor bykjernen, går det utover utviklingen i sentrum.

«Den mest bærekraftige kvadratmeteren vi planlegger - er den vi ikke bygger», slår entreprenøren Hent fast i dag. Dette ville du neppe hørt en utbygger si for 10–20 år siden. Men stadig flere selskaper og bransjer jobber nå for å ta ned klimaavtrykket sitt. I byggebransjen er flere opptatt av å bygge mer arealeffektivt, og i høyden slik Snøhetta har anbefalt politikere i Verdal og Levanger i en årrekke. Bare fordi vi er så heldige å ha plass til å bygge stort og nytt, må ikke det alltid være løsningen. Spesielt ikke når vi har bygg og områder som i stedet kunne vært satt i stand. Slik at vi kan utnytte de ressursene vi har.

Det grønne skiftet krever en holdningsendring. Når jeg leser i lokalavisa om en privat leilighet på havna i Levanger med en takterrasse på 100 kvm, med panoramautsikt mot sundet og Staupshaugen, lurer jeg på hva lokalpolitikerne tenker om utnyttelsen? Vil det komme enda flere gigantiske toppterrasser etter hvert som havna utvikles?

Skal kommunene oppfylle sitt eget mål om å bli klimanøytrale må også jordvernet få en ny vår på Innherred. Å ta av mer dyrka jord, skal det være ekstremt gode grunner til for å gjøre i årene fremover.

For den lokale «Paris-avtalen», som lokalpolitikerne har skrevet under på, skaper forventninger om en grønnere utvikling – og den forplikter. Vedtaket vil bety mer enn mange tror, og kan være sentrums redning, om dette ikke bare blir tomme ord.

Så gleder jeg meg til den dagen det blir mulig å nyte en kald øl på en takterrasse åpen for alle. Gjerne på toppen av Bøndernes Hus. For gamle dagers skyld. Men også fremtiden.