Nytt år og gamle vaner

Frasen «nytt år og nye muligheter» hører vi rundt oss hvert bidige år når et år går over i et annet, og undertegnede er heller intet unntak.

For nøyaktig seks uker siden satt vi der, ikke alle, men fryktelig mange av oss, stappmette på kalkun, noe godt i glasset og hadde nettopp hørt kongens nyttårstale. De fleste voksne i stua begynte sånn smått å la tankene fare over året vi nå straks var ferdige med, men ikke minst året som skulle komme. Året, som lå der fremme om noen få timer, ubrukt med blanke ark og fargestifter til.

Jeg skal ikke være kategorisk, men det er ikke mange av oss som ikke en eller annen gang har hatt nyttårsforsetter. Vi skal begynne å trene, slutte å røyke, spise sunnere, være mer sosiale, bli mer miljøbevisste og Gud vet hva.

Ta treningssenter, for eksempel. Det er mange som bestemmer seg for at nå, NÅ skal jeg begynne å trene, og jeg skal trene hardt! Det er så fullt på parkeringsplassene utenfor disse treningssentrene at de som skal dit for å bevege legemet blir rykende forbannet fordi de ikke får parkere rett foran inngangsdøra.

Selv har jeg vært på et slikt treningssenter i mange år, er der noen ganger i uka fra oktober til april, og resten av året golfer jeg og sykler masse på elsykkelen min. Det er så fullt av folk på de første ukene på året, at mange av de faste som går der, venter et par uker. For da roer det seg ned, og ting går tilbake til normalen igjen.

Noe av det beste jeg vet med treningen‚ er når den er ferdig. Da er det en kaffekopp og sosialt samvær med de andre sprekingene i sofagruppen, og diskusjonene går høylytt og latteren sitter løst. Det er også helse.

For 3-4 år siden bestemte jeg meg også for en ting, jeg skulle ha hvit januar, ingen alkohol på en måned, det måtte jo være greit? Jo da, starten var fin den. Etter en jul med ribbe, sodd, rotgraut og saltkjøtt, øl, akevitt og vin i flere dager, gjorde det ikke noe at den første helga i det nye året ble preget av sunnere mat og Pepsi Max. Helgen etter gikk også greit uten noen form for nytelse, men den tredje helga kom testen. Da var jeg invitert på middag hos gode venner, og når det er helg, er det jo deilig med et glass eller to. Jeg sto over og drakk Munkholm og følte at dette gikk jo greit, men jeg hadde det ikke like gøy som resten av selskapet, så ærlig skal jeg være. Uka etter var det fest på lokalet, den sto jeg over, orket ikke å utsette meg for disse fristelsene. Fornøyd og glad etter en hvit måned feiret jeg med en lang gåtur den søndagen! Og helga etter? Jo, da ble det fredagstaco og øl, så lenge var Adam i paradis.

Vi går på med brask og bram med disse nyttårsforsettene hvert eneste år, hvorfor gjør vi det egentlig? Det er ikke godt å si, men det er vel refleksjonene vi gjør i jula og tanken på et nytt og bedre liv på nyåret? Og så faller vi tilbake til de gamle vanene ganske fort. For det er vanskelig å endre på dem, de fordømte vanene våre. Når jeg bestemmer meg for noe, gjør jeg det der og da, uavhengig av om det er nytt år eller ikke. Som eksempel kan jeg ta at jeg snuste i ungdommen, masse. Så på høsten i 2002 bestemte jeg meg for at nå er det slutt, både for helsa sin skyld og at det slettes ikke var billig den gangen heller. Jeg var sur i fjorten dager og så gikk ubehaget og suget etter en pris over. Det var mestringsfølelse, det! Jeg slutta i oktober det året, fordi jeg var motivert da.

Og det er der løsningen ligger tror jeg, motivasjon, jeg var motivert til å slutte. Man er ikke nødvendigvis motivert den 1.januar, men da skal vi på død og liv sette i gang med et nytt og bedre liv. Og så går vi på en smell etter et par uker, og vips er vi tilbake i den gamle tralten. Og uvanen(e) fortsetter.

For min egen del så har aldri et nytt år vært mer velkomment enn 2023, det gamle året 2022 som vi la bak oss, ble et mørkt år for meg, og jeg må innrømme at det er utrolig godt å kjenne på at vi nå går lysere tider i møte. Lyset og sola gjør noe med oss mennesker, det er det ingen tvil om.

Som Liverpool-supporter har riktignok det nye året vært bekmørkt, men akkurat som med nyttårsforsettene, er vi fotballidioter ganske like. Vi sier bare «vent til neste år, da blir alt mye bedre!» Selv gullfisker vet bedre enn oss fotballsupportere.

Men det gjelder å ha trua, ikke sant?