Storparten av beslutninger som tas i det offentlige rom er basert på noe vi mener er bevist eller fakta. Men er det alltid slik? Fører det utgangspunktet vi har/premissene alltid til den konklusjonen vi mener er riktig? Er den riktig, tror vi kun at den er riktig, eller finnes det også eksempler på at det forsøkes på en bløff for å argumentere for en sak vi ønsker å vinne frem med?
Hva er samvariasjon? Er samvariasjonen tilfeldig, eller er det en sammenheng? Og om det er en sammenheng, hvilken vei går den? Hva kom først, høna eller egget? Er grupper vi sammenligner like, eller har vi vært utsatt for utvalgsfeil?
Hva regnes som den beste og mest sikre vitenskap/forskning? Noen mener at et er dobbeltblinde (forsøkspersonene og forskerne vet ikke hvilken gruppe i forsøket den enkelte tilhører) og randomiserte (hvem som kommer i hvilken gruppe er tilfeldig) undersøkelser. Men må vi alltid undersøke på den måten? Finnes det eksempler på at sunn fornuft er bra nok til å komme til rimelig sikre konklusjoner? Må vi kaste tusen personer i havet med redningsvest og tusen uten for å bevise at redningsvest er bra? Eller tusen med og tusen uten fallskjerm fra et fly?
I Danmark ble det etter krigen funnet at nedgangen i fødselstall samvarierte med nedgangen av antall storker i landet. Var det en sammenheng eller et tilfeldig funn?
Det finnes statistikk som viser at det skjer flest ulykker med store passasjerfly med Boeing 737. Fordi de er farligst eller fordi det er flest av dem? Det er bare et tiår siden jeg leste i en regional avis at det var langt flere selvmord i Oslo enn i Nord-Trøndelag. Nok et bevis på hvor trygt og fint det er å bo her?
I min lange karriere i psykiatrien uttalte jeg flere ganger til ulike media at jeg mente å observere at de barn og unge som hadde deltatt vedvarende på organiserte fritidsaktiviteter, var underrepresentert blant pasienter i psykiatrien. En kan stille et kritisk spørsmål her. Kommer tilbake til det. Men jeg var overbevist om at jeg hadde rett. Dagens kampanje «Hodebra» støtter dette. ABC for mental sunnhet er: Gjør noe aktivt. Gjør noe sammen. Gjør noe meningsfylt. Men det kritiske spørsmålet er: Er deltagerne i organiserte fritidsaktiviteter med på disse aktivitetene fordi de allerede er psykisk friskere enn de som ikke er med? Det samme kan sies om deltagelse i kulturaktiviteter og psykisk helse. Kausaliteten, retningen på sammenhengen, er ikke alltid like klar. Det er ikke som med samleie og barnefødsel. Der vet vi sikkert hva som kom først og førte til det andre.
- Nei, vi har ikke yoghurt naturell, for det er ingen som kjøper det, sa min lokale kjøpmann til meg en gang på 70-tallet. Han la det frem som det mest logiske og klare argument han kunne komme med.
Jeg kom på denne hendelsen for noen uker siden.
- Dette er justeringer vi gjør i tråd med adferdsendringer vi ser hos våre kunder, sier kommunikasjonsdirektøren i Danske bank når de nå legger ned kontoret i Levanger.
Han forteller videre at kundene nå langt oftere henvender seg til banken på telefon eller på nett, enn ved besøk i bankens filial. Nå bor jeg tilfeldigvis slik at jeg går forbi inngangsdøra til bankfilialen flere ganger per dag. Den døra har vært stengt siden mars 2020. Kan det være en samvariasjon her? Til og med en kausalitet? At det ene har ført til det andre? Kan forklaringen være så enkel som at det fysiske besøket av kunder i bankens filial har gått drastisk ned fordi døra er stengt?
Jeg vet ikke hvordan dere har det, men jeg reagerer med betydelig irritasjon når noen behandler meg som om jeg er direkte dum. God helg!
