I aften spilles det opp til kalas i Vuku. Fire tusen hender i været, og to tusen mann på konsert. Tidligere stoppet slike artister i Verdal Folkepark på sommerhalvåret. Nå kommer de til Vuku i mars, hvert år. Det er alltid rift om de 2050 billettene som legges ut.

På Handelshøyskolen i Bergen lærer de om synergi og mersalg. Altså at du putter på flere ting i et tilbud, slik når du ut til flere mennesker, og selger til flere folk. Produktet i kveld er det som leveres fra scenen, og hvor mange billetter det går å få solgt. Samt antall øl i baren. Slik blir det ny drakt for Ole på 11 år og søstera hans.

Mannen som booker artister til Vukuhallen Kulturarena har gått Handelshøyskolen i Bergen. Og fikk med seg den timen om mersalg. Det samme har Vuku IL gjort, og har en lineup for både kidz, og alenemødre som skal ut på konsert på jakt etter «Festkjepp» for første gang siden 2002.

I min ungdom var det tre generasjoner på «Gammeldans» én gang i måneden i hver grend. Nå komprimeres delvis samme demografi og kommer til Vuku. Folk vil dit det er folk. Slik har det vært siden Mozart ble sendt på turné som barnestjerne for over 250 år siden.

På dørtrappa utenom utdanningsinstitusjonene inne kunst og kultur i Norge, ligger det mange knuste drømmer. Du perfeksjonerer ferdighetene på et instrument, og etter noen år er kandidaten ferdig utdanna. Skoledøra er lukket, og pianisten fra Nord-Statland skal leve av sin kunst. Høyverdig kunst som har krevd forsakelse og disiplin å bli god på. Da kan vel mange føle seg alene mot ulvene, og at et kveldskurs med litt «Handel og Kontor» modul A, hadde gjort seg.

Alle fall innen de klassiske band-besetningene finnes det mange arbeidsløse kulturarbeidere på søken etter studio, turneer og jakten på et publikum. Butikk og kunst er to begrep som mange mener ikke passer, men alle de på plakaten i Verdals storstue i kveld har knekt den koden. Tre artister som kjenner sitt publikum, dunker ut nye låter i et disiplinert tempo, og kan sin refrengkunst. Teller vi antall streams på alle tre, kommer man til så høye tall at man skjønner at både de og Daniel Ek ler hele vegen til banken.

Jeg måtte bli en godt voksen mann før jeg forstod og anerkjente disse mekanismene, og på en måte kjørereglene. Det er få med postadresse 7660 som har såpass mye smalt på LP som undertegnede, eller deltatt på konserter med 16,5 betalende. Både som publikummer og musikant.

Jeg har sjøl stått i alt for trang bunad på riksdekkende tv og spilt fele. Eller da jeg var på Inderøy på jazzkonsert, hvor gitaristen hadde gitaren på en krakk, og bare slo på strengene med arbeidshansker, det var hans uttrykk. Og er muligens fortsatt alene i sitt kunstfelt. Vi på 18 år syntes det var progressivt og modig, imellom disen av Lucky Strikes, ullragg i Doc Marteens-sko og palestinaskjerf med UFFA-button på.

I et kulturpolitisk perspektiv blir vi et fattig folk hvis alt kun skal måles etter «Fjelldollars», øl-lister, og haugen med knøvla 50-kronere på respatexbordet etter at scenerøyken har lagt seg.

Vi trenger begge deler. Vi trenger alle sju sortene med folk. De som til vanlig kjører brøytebil i tresko, og vil til Vuku for å slippe å kun «swipe right» i sofaen. Men vi trenger også de som setter stiften ned på ei plate av Bill Frisell mens de nipper til sin italienske rødvin til 3897kr pr flaske.

Vi trenger at folk stør seg ut og møter andre folk. Mye god både fysisk og psykisk helse i det også. Etter to år med Covid og glaning på egen kjøkkeninnredning og 80-tommers flatskjerm, kan DU være med å påvirke ditt lokalmiljø. Så min appell blir, akademikerne på Levanger som ikke tror kulturarrangementet i Vuku i kveld er noe for dere, kom dere en tur. Kanskje blir du underholdt. Om ikke annet kan det hende du får pult. Og det bør jo være motivasjon i seg selv. Og til Verdalingen med egen rundballpresse og sko med vernetå, stuk deg ut neste gang en raring med saksofon kommer. Mange enslige akademikerkvinner på 40+ som liker praktisk anlagte menn i Blaaklaader på en fredag.

Vi møtes innom døra. Det kan bli trivelig.

Sverre Bjarne Inndal

Kulturgrunder og bonkaill

Sverre Bjarne Inndal (bilde sendt til Innherred fra Inndal privat i forbindelse med innlegg) Foto: Privat