Det er sommer, og solen har omsider kommet til vakre Trøndelag, og vår fremtid, ungdommen, tar nå i disse dager sommerferie. Ferie fra vekkerklokken, klassekamerater, lærere, prøver og det evige maset om lekser fra foreldre og foresatte.
Årets rusekull ble ferdige med feiringen på nasjonaldagen for ganske nøyaktig en måned siden. Larmen har lagt seg, russebusser er solgt og russeklærne er gjemt vekk på kvisten, og kommer helt sikkert ikke frem i lyset igjen før foreldrene til poden skal selge huset å flytte inn i ny leilighet i sentrum. Da blir esken med russeklær tatt frem igjen og sett på og mimret om, før de denne gang tar turen til den evige hvile på gjenbrukstorget.
Russetiden, ja – hvem glemmer vel den? Jeg er så gammel at jeg var den siste russ i forrige årtusen. Russ 99, det var tider det! Tider før Snapchat, Facebook og Tiktok, men SMS, det hadde vi faktisk! Vårt russekull dro på russetur til Aalborg og Jomfru Anes gate, skal ikke gå nærmere inn på det…
Jeg hørte forresten om en russefest i år som visstnok ble litt livlig ifølge noen, og en tok til og med og ringte politiet for å klage på støyen?? Hadde det ikke vært bedre å gå over til naboen for å prate med russen og be dem om å dempe seg? Hvor er det vi vil hen? Det må da gå an å ta det på et lavere nivå enn at lovens lange arm må komme innom og sjekke det ut. Vi må tåle litt støy i sentrum altså, takke meg heller til livlige unge mennesker som skråler litt enn måkeskrik, eller i verste fall, stillhet.
Nå er det en ny generasjon med unge mennesker som vokser opp, ungdommene i dag er fine, som de også var før. Jeg er så heldig at jeg har jobbet med ungdommer i alderen 15-18 år hver eneste dag i godt over 20 år på trafikkskolen, så jeg vil påstå jeg vet noenlunde hvordan ungdommen er og har vært.
Og hvordan er så ungdommen? Jo, de er nok som folk flest, forskjellige. Det jeg har merket meg i løpet av disse årene som har gått, er muligens at dagens ungdom kanskje ikke er like robuste som før. «Curling-generasjonen» er det noen som kaller det, der foreldrene stiller opp på alt som er og «koster» foran barna sine så de får enklest mulig vei. Og la det være sagt, det er ikke barna sin skyld.
Nå er det jo nesten slik, at det er skolen og læreren sin skyld om ikke poden får en 4-er på tentamen. Sånn var det ikke før, da fikk man klar beskjed om hva som måtte forbedres for å få en bedre karakter. Og man måtte jobbe litt hardere både på skolen og hjemme, det var bare å høre etter.
Jeg har inntrykk av at ungdommene i dag er mer strukturerte, flinkere på skolen og har høyere karakterer enn før, det er kjempebra. De jobber muligens litt hardere, samtidig som at lærerne i dag er bedre skolert enn før. Verden går jo fremover, og heldigvis for det.
Men robustheten, den er ikke den samme som for noen år siden. Tidligere kalte man en spade for en spade, i dag må den samme spaden pakkes inn med bobleplast.
MOT var tidligere en markant bidragsyter her på Innherred for å gjøre ungdommer mer robuste med sine programmer og verktøy. Jeg sier ikke at de fanget opp alle og at det var perfekt, men at MOT har noe for seg, er jeg ikke i tvil om. Deres visjon er at de vil forebygge mobbing, vold, rusmisbruk, psykiske vansker og kriminalitet gjennom å utvikle robust ungdom som inkluderer alle. Rett å slett å ha mot til å ta egne valg.
Vi som samfunn må tåle at ungdommen gjør feil, om de stryker på teoriprøven, scorer selvmål på fotballbanen eller om 17-åringen får i seg en knert for mye i folkeparken og må kjøres hjem til mor og far.
Ja visst skal dem rettledes, ingen vil jo gjøre feil, men er det først gjort en brøler, så er det bare å forsøke rette opp igjen så godt det lar seg gjøre, og ikke minst lære av det.
Også må vi gi dem tillit, ingen ungdom blir voksen uten å få tillit til å lære og vokse, og å få lov til å gjøre feil. Alle feiler vi i løpet av livet, det er jo en del av livet, men selvfølgelig må de lære seg konsekvensene av sine feil. Det er forskjell på å ta en dram for mye, enn å skade et annet menneske ved å kjøre i ruspåvirket tilstand.
Ungdommer, ta vare på dere selv, og på hverandre. Og vi eldre må ta vare på ungdommen, bry oss, møte dem, se dem og ikke minst snakke med dem!
En god sommer ønskes dere alle!
Karl Martin Einarsen
Dulles Trafikkskole
