Når jula nå nærmer seg med stormskritt, kjenner jeg et snev av julestemning komme snikende. Kjenner jeg riktig godt etter så er det tanken på mitt barn og ungdoms jul som skaper denne rare følelsen som kommer i den aller mørkeste tiden av året. Sommerens optimisme er forvandlet til førjulstidens nostalgiske følelser.

De var i de tider i 1979 Oddvar Nordli var statsminister - og jeg som 22 åring var på seks fester i mellomjula. Nesten alle samfunnshusene i vår kommune ble besøkt. Da brukte vi hele desember måned til å stelle i stand det flytende som måtte på plass til jula og julefestene. Da var det jul for vanlige folk da!

Nå er det så mye annet tull som forstyrrer jula. Jeg tenker først på strømkrisa som har kommet som julekvelden på kjerringa nå i desember. Sånne ting hadde vi ikke tid til å bry oss om i den hektiske produksjonstiden i desember. Da var strømprisene beregnet for oss vanlig folk. Og ikke hadde vi tid til å lage lange lenker på Facebook der folk spydde ut eder og galle – om alt uvesentlige ting her i livet som vi vanlige folk har blitt så opptatt av. Nei da va det jul- og bare jul for oss vanlige folk

Odd Helge Roksvåg , kulturarbeider og daglig leder i Premieskapet.

Det var i de tider på tidlig 60 tall - jeg var bare fem år og fikk lungebetennelse. Da kom doktor Kvello hjem til oss like før jul, i Taxi, og så til meg arme syke urolige gutten. Tenk deg å få legen på besøk hjem til seg på kveldstid like før jul.  Det var stor stas – og ikke hadde han det travelt heller. Det hører til historien at han kom en ny tur utpå vinteren også, for å se til at jeg ble frisk. Dette var en tid da ordet fastlege og fastlegekrisa ikke var oppfunnet. Ikke brukte vi halve dagen på å sitte i telefonen i håp om å komme fram til legekontoret heller. Nei da-det var bare å møte opp på kontoret hos doktor Kvello og doktor Hammerstad. Det var den tiden leger var til for vanlige folk!

Så var det i de kalde vintrenes tider - da jeg startet på skolen. Da ble jula noe helt spesielt. Vi hadde jo nesten to uker julefri! Hurra! Førjulstiden ble brukt til å pugge salmevers. Lærerne ga seg ikke før de salige julesalmene var pakket inn i hodet på oss. Like før jul startet vi øvingene til det som skulle ble underholdning på juletrefesten 2.juledag. Lærerne både laget til små skuespill for oss barna, og pugget tekst sammen med oss. De siste dagene før jul forflyttet vi oss til forsamlingshuset for å riktig sette prikken over i en til premieren. Det jeg forundres over i dag er hvor mye tid lærerne brukte sammen med oss, både før jul og 2. juledag.  Da møtte de selvsagt opp for å hjelpe oss til å vise fram den beste siden av oss til våre foreldre og andre kjente. Det var lenge før ordet lærerknapphet og lærerkrise var oppfunnet. Da var lærerne til for oss vanlige folk.

I de tider jeg startet på ungdomsskolen ble det helt andre gleder som fylte førjulstiden. Vi gledet oss til vi skulle få lov til å gå på fest – vel og merke etter å ha fått presthanda på hodet. Hver dag tok vi bussen til og fra skolen uten problemer. Gode bussjåfører som Knut Aksnes og Morten Helgås var våre humørspredere. Jeg kan ikke huske en eneste dag at fylkesbilene ikke kom til avtalt tid.  Det var før navnet Atb var oppfunnet og fylkesbilene i Nord-Trøndelag var busseier. Det var andre tider det Thomas Hallem! Det var den tiden buss og taxieiere var til for vanlige folk.

Det var i de tider på 80 tallet da jeg ble voksen og fikk egne barn at fedrene fikk lov til å være med på sykehuset da deres håpefulle ble fødd. På sykehuset ble man svært godt mottatt. Her fikk mor og barn en pleie så lenge de trengte dette. Snille og omsorgsfulle sykepleiere tok seg tid til å oppmuntre og lære de nye usikre mødrene hvordan mødre rollen skulle formes. Etter en ukes tid var det tid for å dra hjem med den lille. Det var i den tiden lenge før man begynte å snakke om sykepleiermangel. Det var i en tid da helsearbeidere hadde tid til oss vanlige folk.

Nå er vi i de tider da keiser Jonas har sendt ut et sendebud om at nå er det vanlige folk sin tur. Og hvor skal den turen gå?  Må jeg bare spørre? Vanlige folk er jo dem som tjener opp mot kr. 600 000. Skal vi andre som ikke er i nærheten av å tjene dette ha bare utur? Er det egentlig noen ting som er til for oss vanlige folk? Jeg tenker da på alle dem som sitter med en 15% stilling eller på annen måte ikke er i nærheten av det Jonas sier vanlige folk tjener. Er de uvanlige? Og når kommer deres tur?

Jeg blir latterliggjort når jeg sier at en del ting var bedre da jeg var ung. Da var det i hvert fall bare vanlige folk i min omgangskrets. Strømprisene var fast, busstidene var fast, legene var ikke fast -men til stede for oss vanlige folk. Jeg vil selvsagt ikke ha tilbake den gamle folkevogna og grusveiene fra 1960 tallet fra Stiklestad og oppover. En ting var bra med dette også. Alle vanlige folk kjørte en gammel bil etter den samme grusveien.

I dag er mange som ikke har anledning til å kjøre etter den fineste veien og inn i jula. Det er da man må spørre: Er jula egentlig til for vanlige folk?

Det er de dårligst stilte som ikke kjører Tesla. Her i Vuku var det de gamle ved Vuku Bo og helsetun som fikk sin førjulstid ødelagt. De hadde ikke bedt om å få bli med på noen tur!

Tenker de offentlige lederne alt for mye på de som kjører Tesla? Her i Verdal vil kommunen investere 100 millioner på seg selv i rådhuskvartalet. Er dette riktig når noen av de svakeste må ligge i senga til langt ut på dag, og skolene ikke har råd til skolebøker. Er det da vanlige folk sin tur da, eller er det Tesla eierne som får nye setetrekk?

Det er da jeg vil spørre representanten fra Høyre som ikke liker bygdeskoler og eldresenter i Vuku. Hvorfor vil du heller bruke pengene på jernbaneunderganger og snøscooterløyper? Vi får bare håpe at dette partiet ikke får flertall ved neste kommunevalg. Da blir nok Vuku bo og Helsetun omgjort til klubbhus for scooterklubben. Da vil nok de 44 millionene han snakker så mye om forsvinne som en blå, blå vind.

Vi vanlige folk må nok innse at vår tid fortsatt ikke er kommet. Det er når slike tanker kommer inn over meg jeg lengter tilbake til den tiden Oddvar Nordli var statsminister. Det var da det offentlige Norge var til for vanlige folk. Litt forunderlig – lenge før oljefondet ble opprettet. Jeg påstår at det offentlige Norge nå er i ferd med å bryte sammen. Har Norge egentlig råd til å ha vanlige folk?

En riktig god jul til alle vanlige folk! En ekstra god jul til alle ansatte og brukere av hjemmetjenesten i Vuku!

Odd Helge Roksvåg

Kulturarbeider og daglig leder i Premieskapet.