Det er en usminket historie som Kim Røe er med og formidler i Marte Hallems dokumentarfilm «I skyggen av oljeeventyret». Han var en av de sentrale rånerne som var med og satte sitt preg på lokalmiljøet for for 10 – 20 år sida. Han mistet nære venner i trafikkulykker og rus, i en hverdag som mange av oss har glemt faktisk var en realitet i verdalssamfunnet for få år sida. «Det var dette som var livet, det vi levde der og da», forteller den tidligere råneren.
Filmen varer i «bare» 30 minutter, Det er 30 svært intense minutter. En meget sterk skildring fra vår nære historie. En oppvekstfilm med en virkelighet som mange vil ha problemer med å forestille seg at det faktisk skjedde i verdalssamfunnet på 1990- og 2000-tallet.
Andre har hatt et mye tettere forhold til Verdal enn jeg. Jeg er noen år eldre enn de som er hovedkarakterene i filmen, er vokst opp i Steinkjer og bodde på den tida dette skjedde i nabokommunen Inderøy. Men jeg har alltid fulgt godt med i nyhetsbildet, og hadde jo gjennom det en føling med hva som foregikk i Verdal da ungdomsproblemene i bygda tårnet seg opp utover 90-tallet.
Jeg må ha fortrengt noen av disse historiene, fordi virkeligheten som fortelles i Marte Hallems dokumentar går mye lenger enn det jeg forestilte meg. Det var så nært «vill vest» som vi kan tenke oss, med en festkultur og en oppførsel i sitt nærmiljø som ikke kjente noen grenser.
Ingen respekt
Respekten for dem som skulle håndheve lov og orden var totalt fraværende. Daværende politimann, senere lensmann, Geir Ove Heir formidler dette svært godt i filmen. Flere politifolk sitter i en patruljebil i sentrum. En eldre kvinne triller en sykkel forbi noen ungdommer som oppholder seg i gata. De tar tak i sykkelen og begynner å ødelegge den. Når politiet griper inn går ungdommene til motangrep, det kommer til flere. Det blir regelrett slåsskamp, og politiet velger å trekke seg tilbake for å unngå skader.
Dagens leder: Hva kan vi lære av en slik historie?
I filmen skildres miljøet som grodde fram i skyggen av den store Aker-etableringen tidlig på 70-tallet. Når rektor Arne Haugberg i perioder skrev inn 25 nye elever i uka på Ørmelen skole. Når folketallet i sentrumsområdet ble fordoblet på få år. Når industrivekst, skatteinntekter og arbeidsplasser ble så mye, mye viktigere enn å ta hensyn til bomiljø og oppvekstvilkår.
Her i skyggen, utenfor politi, foreldre og politikeres kontroll, grodde det fram et ungdomsmiljø som helt sikkert savner sidestykke i vårt område. De tre hovedpersonene i filmen, Kim Røe, Siri Marte Tromsdal og Ole Johan Lundemo, sto midt i dette og forteller usminket om hvordan de opplevde sine ungdomsår. Det var både spennende og skremmende på samme tid. Etter som årene gikk utartet deg seg med opplevelser som for alltid har festet seg i sjelen. Det er ikke en oppvekst de ønsker for sine egne barn.
En del av miljøet
Marte Hallem (født i 1977) ble selv en del av dette miljøet. Derfor har hun bedre forutsetninger enn de fleste til å skildre virkeligheten slik den ble opplevd av de unge som sto midt i det. Det som var livet for store deler av mange årskull i lokalsamfunnet, før voksensamfunnet klare å gjenvinne en form for kontroll utpå 2000-tallet.
Jeg leser det jeg skriver, og ser at det høres dramatisk ut. Noen vil sikkert den dag i dag kalle det en overdrivelse. Men det er dette som filmen så godt formidler, så skremmende og dramatisk, men samtidig troverdig gjennom fortellerne som sto midt i det. Men du må nok lese historiene og ta deg tid til å se denne dokumentaren for å forstå at virkeligheten noen ganger ser ut til å overgå det du klarer å forestille deg. At dette faktisk skjedde i et lite bygdesamfunn på Innherred for mindre enn tjue år sida.
Lukket man øynene til virkeligheten, brydde man seg ikke om det som foregikk eller var foreldregenerasjonen ikke i stand til å ta inn over seg at det faktisk var slik det var? Filmen prøver egentlig ikke å gi noe svar på det. Er det noe jeg savner i filmen er det en stemme som kan forklare eller forsvare hvorfor mottiltakene kom så sent? Hadde det vært mulig å unngå mange av tragediene om dette ble tatt på alvor på et tidligere tidspunkt?
For det er mange tragedier i skyggen av oljeeventyret. Marte Hallem har kartlagt det, og funnet ut at det var 55 ungdommer fra Verdal som i tidsrommet døde på grunn av rus, selvmord og trafikkulykker. Hun kaller sin egen film en hyllest til disse, når hun på denne måten fram deres historier. Det er vondt. Men det må nok gjøre vondt noen ganger om vi skal ta innover oss det som skjedde, diskutere det og lære av det.
Det gjorde vondt å se filmen om en tapt generasjon. Men de fortjener den!