Frol beitelag fikk innvilget fellingstillatelse på bjørn i Tromsdalen etter sauebonden Eivind Grande Gudding fant tre døde sauer og én skadet i løpet av den siste uka.

Dette er tredje gang på fire år Guddings sauer blir rammet av bjørn, uten at noe rovdyr har blitt felt – noe han er sikker på ikke vil skje denne gangen heller. Mellom 25- og 30 sauer har måttet bøte med livet, og Gudding er frustrert over Miljødirektoratet som han mener hindrer bjørnejegerne i å gjøre jobben sin.

– Det er nok bare starten vi ser her, og jeg er redd for at vi sauebønder går mot en stygg sommer med mye tap - igjen, sier han.

Jaktlag raskt på plass

I år begynte det med at bonden fra Vinne i Verdal fikk en lite trivelig nyhet sist søndag. En turgåer hadde funnet en av sauene hans under ei gran oppi Tromsdalen - hvor flesteparten av Guddings sauer beiter. Sauen hadde sett syk ut, noe turgåeren ringte til bonden og varslet fra om.

Gudding dro snarlig oppover for å hente sauen hjem og se hva som var galt. Det skulle vise seg at den hadde bitemerker på seg, og dermed startet prosessen med å finne ut hvilket rovdyr som sto bak.

– Jeg trodde først det var jerv. Men jeg ringte rovdyrkontakten, som kom og tok obduksjon, og de var sikker på at det var bjørn det var snakk om, forteller Gudding.

Samme dag søkte beitelaget hans, Frol, om fellingstillatelse til Rune Sørholt, utmarksforvalter i Innherred samkommune. Den ble innvilget senere søndag kveld, og et jaktlag fra Verdal kommune dro ut til området mandag morgen.

– Det skal de ha, de nede på kommunen: De kom raskt igang, skryter Gudding.

Marka der Guddings sauer beiter går for øvrig mellom Lyngsvola og Helbergsvollen i Verdal, tilhørig Hoås statsalmenning.

Helt oppspist

Jaktlaget på ti jegere begynte letingen etter skadebjørnen, og det tok ikke lang tid før de støtte på flere av bjørnens ofre. Tre sauekadaver ble funnet i det samme området som den første i løpet av mandag.

Ett av dyrene var helt oppspist. Den andre sauen hadde bjørnen tatt litt av, mens den tredje – et lam – var «bare» slått i hjel.

– Bjørnen hadde herjet bra med den som ble spist opp. Da den kom til de andre var den vel mett, så da spiste den bare «indrefileten» – brystet og juret, utfyller Gudding.

En mager trøst var at sauen som turgåeren fant søndag, den med biteskadene, overlevde. Det er uansett en oppgitt bonde Innherred får treffe torsdag formiddag – for bjørnebesøket er slett ikke noe førstegangstilfelle.

Tredje gang på fire år

– Frustrasjonen oppi det her er at det skjer for tredje gang på fire år. Og det er akkurat samme tid, mønster og plass. Men felling av bjørnen blir det uansett ikke, sier Gudding, før han begrunner videre:

– Det er fordi jaktlaget ikke får bruke virkemidlene som skal til for å felle den. De er nok frustrert de også. Det finnes ikke noen hunder her som er brukbar. Av alle fellingstillatelsene som blir sendt ut er det 99,9 prosent hvor det ikke blir noen felling, overdriver han.

– Tror du de kommer til å ta denne bjørnen, da?

– Nei. De er dømt til å mislykkes, all statistikk tilsier det, svarer Gudding.

Kostbart for bonde og stat

Og det kan se ut til at Gudding får rett, for fellingstillatelsen varte bare fra mandag til og med klokken tolv natt til fredag. Kommunens jaktlag har da bare timer på seg til å fullføre jobben. Ifølge Gudding er de avhengig av å finne et nytt, ferskt kadaver – og dermed nye spor – for å ha en sjanse til å ta bjørnen.

– Men det kan jo hende den kommer tilbake. Den drar jo dit det er mat, og akkurat nå er det jo bare jeg og Bjørn Buran som har sluppet sauene våre fri i fjellet, sier Gudding.

– Vi sauebøndene vil uansett gå inn i området etter jaktlaget er ferdig der, for å se over, og da er sjansen stor for å finne enda flere kadaver, legger han til.

De kadavrene blir i tilfelle del av Guddings allerede lange liste over sauer han har mistet til bjørnen. I løpet av de siste fire årene har opptil 30 får blitt drept. Det utgjør en betydelig sum i kroner og øre for bonden selv, men også for staten som erstatter tapte sau. Og det blir ikke billigere om man legger til beløpene som brukes til bjørnejakt uten nevneverdig resultat.

– Samkommunen har fått tilsendt ei ramme på 60 000 kroner bare til denne bjørnejakta. Om jakta blir fornyet eller utvidet, kommer det nok mer. Når vi da har jaktet etter bjørn i tre år, pluss alle dyrene, blir det forholdsvis kostbart, fremhever Gudding.

Hindres av loven

Verdalsbonden har svaret klart for hva som bør gjøres for å felle flere av bjørnene som det gis tillatelse på.

– Dette ordner seg om vi får bruke plotthund, som vi ønsker, og slippe dem fri etter bjørnene. Den kompetansen vi skulle hatt her, finner vi på den andre sida av grensa. Svenskene jakter med hunder som bare det, og skyter langt flere bjørner enn oss, poengterer Gudding.

– Det ville gitt oss en adskillig større sjanse.

Den løsningen han foreslår er også mye rimeligere, men Miljødirektoratet og viltlovens § 23 står i veien. Loven sier at: «Bruk av løs, på drevet halsende hund er forbudt unntatt for jakt på hare, rødrev og gaupe».

– Direktoratet sier hundene kan påføre stress på bjørnen. Men det er jo ganske stressende det sauene våre blir utsatt for også! De skal ha det at de er flinke til å gi ut fellingstillatelser, men det hjelper lite når ni av ti bjørner ikke blir felt.

– Også sier vel en del at det er inhumant å jakte med plotthunder. Men når jeg ser en av sauene mine gå rundt med et halvt avrevet jur, og et lam som melker av det, lurer jeg: Er dette humant, da? spør Gudding.