I vårt moderne samfunn er penger det viktigste målet på lykke og fremgang. Materielle goder er på mange måter vår tids lykke eller ulykke. Det skrives side opp og side ned i aviser og andre medier om skattelister – om hvem som har tjent mest i hver kommune. I tillegg kommer en oversikt over hvor godt eller dårlig et firma går. De som har tjent mest blir hyllet som helter. Penger er blitt det viktigste for de fleste av oss mennesker i 2016. Alt skal måles i penger. Helt meningsløst at jeg har brukt tusenvis av timer på frivillig ulønnet arbeid.
Mediene er fulle av stoff om at vi må bli mer profesjonelle på alle måter. Skal vi henge med når oljen etter hvert tar slutt må vi ha en best mulig utdannelse og en direktør jobb som gir en størst mulig lønn. De som har de beste karakterene på skolen utpekes som dem som skal redde dette oljesmurte landet når den tid kommer. Stakkars meg som bare har en niårig grunnskole og seks av dem på en bygdeskole der det påstås at det pedagogiske er elendig. Ha litt ydmykhet over alle mine skrivefeil.
Sportssidene er fulle av stoff om barneidrett der det knives om å ha de beste forklaringene om hvorfor norsk idrett er på tur ned. De fleste såkalte ekspertene mener de har funnet løsningen som alltid er å trene og spesialisere seg mer i tidlig alder. Ut med foreldre og inn med profesjonelle trenere som skal koste mye. Koster de veldig mye er det tegn på kvalitet. Jeg var lenge så dum at jeg trodde det var viktig å ha det trivelig sammen med ungene på trening, men der også har jeg nok tatt feil. Bra jeg har sluttet å være trener. Samfunnet kan ikke ha en trener som liker å tulle med ungene og ha det artig.
Blogger og ukeblad er fulle av stoff om hvor viktig det er å kjøpe de riktige klærne og ha den mest mulig moderne mobiltelefonen. Reklamen spyr ut nyheter om trendy treningsklær som ser ut som klovnekostymer. Det må alle ha, fordi det er inn og koster veldig mye. Sommerkropp er et begrep som det gikk lenge før jeg forsto hva det var. Jeg trodde lenge det var en ny øltype som jeg kunne kjøpe bare om sommeren. Beklager, men jeg blir nok aldri en sånn trendy type med klovnekostyme og sommerkropp.
Lokalavisa er fulle av annonser om lokale teaterforestillinger. Store og flotte annonser som gjør alt de kan for å skille seg ut. Med billettpriser som får selv folk fra Oslo til å rynke på nesa. Dess mer nyskapende og vanskelig å forstå, – dess mer hyllest får de av anmelderne i lokalavisa. Selvsagt er de best de som koster mest, skjerp dere folk på Levanger, dere må forstå det samme som vi verdalinger. Gå på Kultar og kjøpe flere teaterbilletter. Arme meg som har hatt mine flotteste teateropplevelser på andre siden av bordet når bygdefortelleren John Rydning fortalte sine mest fantastiske historier. Det beste med det – det var helt gratis. Hadde du levd nå John kunne du tatt kr 450,- pr. person for hver forestilling utenfor Skjækerfossen filial. Det hadde helt sikkert blitt vanskelig å kjøre til Vera pga. stengt vei.
Det bygges og planlegges idrettsanlegg, teaterbygg og parker både i Levanger og Verdal som om vi var 100 000 mennesker i vår region. Det skal sannelig ikke mangle fasiliteter i våre fattige kommuner. Konsulentselskapene propper opp som troll av eske i en fart lik Petter Northug. De har gode tider med timepriser som ligner mest på et årstall etter tusenårsskiftet. Forferdelig at jeg har valgt å bosette meg i Vuku der timeprisen må deles på ti i forhold til en såkalt konsulent.
Både i Levanger og Verdal sentrum bygges det hus raskere enn videregående skoler klarer å utdanne snekkere. Kineserne klarer knapt nok å produsere hammere nok til denne voksende yrkesgruppen. Prisene på hus er blitt så høye at jeg tror jeg måtte gå minst seks år på skole før jeg lærte et så stort tall. Kalkulatoren på min gamle mobiltelefon streiker når jeg prøver å legge inn prisen på noen av de dyreste husene. Den gisper etter mer strøm. Kjøp deg ny telefon roper Telenor reklamen. Få med 4G med plusser og minuser både fram og bak.
En stor takk til mine lærere i sjette klasse på Volden skole – Per Suul og Anders Bendiktsen som lærte meg mye mer om livets utfordringer og mysterier enn tørr matematikk. Vi spilte nok mer fotball og leika oss ute enn vi pugget engelske gloser. I dag kalles dette dårlig pedagogikk på små skoler.
Penger-penger-penger = makt, men gir det lykke? Lytt litt på den gamle visa om pengegaloppen så forstår du kanskje litt om hva som er ideen med denne artikkelen.
Hvor er det blitt av fornuften i vårt samfunn? Hvor er det blitt av fellesskapsfølelsen fra mine skoledager i Volden? Har oljepengene ikke bare gitt oss mindre fattigdom, men også mindre vett og forstand? Penger og dyre vaner er etter hvert det eneste vi snakker om. Nesten ingen går lenger på besøk til nabokaillen eller nabokjerringa? Hvor er det blitt av den gode samtalen med en god venninne eller en god kompis. Vi har da ikke tid til det, vi skal på handel, kafe, Syden, teater, visning, fotballkamp osv.
Vi har ikke tid til å være menneske.
Odd Helge Roksvåg
Kulturarbeider og daglig leder Premieskapet AS
