Organisasjonen Hold Norge Rent skriver at Norges frivillige ryddere totalt har fjernet 1 374 tonn marint avfall i løpet av 2017. Dette er en økning på 264 prosent sammenlignet med 2016.
Trygve Mokkelbost er blant dem som engasjerer seg stort i å rydde søppel fra land og strand. Innherred møter han ved jernbanebrua i Levanger. I cirka tre år har han på vårparten prøvd å minst en gang i uken, ta seg en tur for å plukke opp det som ikke tilhører i naturen. I mai 2016 fylte han blant annet 15 søppelsekker med skrot fra et område ytterst på Nesset.
–I hele mitt voksne liv har jeg vært veldig opptatt av natur- og miljøvern. Jeg synes det er ille å gå og se på dette her, så jeg kan i alle fall gjøre mitt lille bidrag for generasjonene nå og for dem som kommer etter. Jeg må likevel innrømme at jeg er ganske pessimistisk når det gjelder framtida til de som vokser opp i dag. Det gjelder forvaltningen av kloden og miljøet generelt, sier han til Innherred.
–Stort overforbruk
Plast i havet er et økende miljøproblem. Dersom plastmengden i havet ikke minskes, vil det være mer plast i havet enn fisk i 2050, viser en rapport fra World Economic Forum. Mokkelbost har lenge ment at det må et større apparat til for å få ryddet alt søppelet.
Etter forslag fra Oda Amalie Kise Hjertstrøm (SV) i kommunestyremøtet i Levanger i fjor, ble det flertall for at rådmannen får ansvaret for strandryddeaksjonen i år. Mokkelbost er fornøyd med at stadig flere kommuner, organisasjoner, lag og foreninger gjennom årene har sluttet seg til denne aksjonen.
Fra 9. juni har også Levanger undervannsklubb tatt på seg en omfattende rydding av Levangersundet, sammen med Frosta Froskemannsklubb og Steinkjer Sportsdykkere.
–Det er veldig positivt, sier han.
Den tidligere postmesteren har ryddet mye alene, men også ofte sammen med Levanger frivilligsentral. I fjor fikk de hjelp av bygg og anlegg i kommunen, som kom og hentet søppelet de plukket opp. De fikk også sekker og hansker fra dem. Han regner med de stiller i år også.
Rapporten fra World Economic Forum viser videre at minst åtte millioner tonn plast ender i havene verden over hvert år. Det meste er engangsemballasje. Det betyr at 95 prosent av plastmaterialene, til en årlig verdi av mellom 700 og 1.000 milliarder kroner, kastes bort.
–Det er et fryktelig stort overforbruk av plast. Det er ikke noen grunn til at det skal være plastbæreposer i butikkene, sier Mokkelbost.
Han står selv med en sekk på ryggen. Denne er hans trofaste handlepose, i tillegg har han handlenett som han tar med på butikken.
–Ellers er jeg veldig påpasselig med å kildesortere. Sånn at det jeg kaster går dit det skal, sier han.
–Livsfarlig
Når Mokkelbost går bortover elvestien i Levanger er det ikke vanskelig å skimte plast og avfall. Ved elvekanten ligger faktisk en kasserolle, spylervæske, et skap og andre gjenstander av plastikk.
–Dette er ikke unikt heller. Jeg var med og ryddet over store deler av kommunen i fjor, og flere plasser var det skikkelig ille. Iblant kommer vi over regelrette dumpingplasser, som er håpløst å ta fatt på med håndmakt. Landbruksplastikk er et stort problem, jeg har dratt opp sekkevis med sånt, sier han.
Er det plast som er verstingen?
–For miljøet, dyrelivet, flora og fauna så er plast det aller verste. Det dekker store områder og over tid så fragmenteres det og blir til mikroplast. Det er noe som aldri blir borte og det går inn i næringskjeden. Det er likevel ingen grunn til å bagatellisere andre ting, ølbokser for eksempel, det er livsfarlig for dyr, sier han.
Mokkelbost er pensjonist, og har drevet en del med frivillig arbeid siden da. Noe må en finne på, sier han og ser opp i en skråning ved elva. Der ligger det remser av plastikk, i tillegg til flasker og ølbokser.
–Det er tungt arbeid når man må begynne å klive nedover der. Men det skulle absolutt vært tatt, sier han.
Føler du noen gang at ryddingen ikke nytter?
–Det hjelper akkurat der og da, men vi ser jo noen av områdene som vi tok i fjor, nå er det bare å begynne på nytt igjen der, sier han.
–Må vise ansvarlighet
Ifølge Hold Norge Rent er det uidentifiserbar plast som topper funnlistene når folk rydder. For øvrig kommer tau, isopor, drikkeflasker og drikkebokser høyt opp langs kysten. Isopor, drikkevareemballasje og sneiper er det mye av langs vassdrag og innsjøer.
Hva må skje?
–For det første må folk vise ansvarlighet. Det må til en holdningsendring, det er helt klart. Jeg synes det er pinlig å høre politikere som krangler om det skal være én eller to kroner i pant for ei flaske. Det skulle vært så mye i pant at ingen en gang ville tenkt på å kaste de fra seg. Jeg forventer også at kommunen forbyr heliumballonger, jeg har plukket med meg slike aluminiumsflak så mange ganger, sier han.
926 82 309
kristin.heggdal@innherred.no