Kjære etterlate, kjære pårørende, kjære alle sammen.
22. juli er vanskelig og tung dag for veldig mange. 22. juli 2011 er en av de mørkeste dagene i norges historie, 77 uskyldig menneskeliv gikk tapt. 8 i regjeringskvartalet og 69 på utøya.
8 engasjerte, unge AUF-ere og fagforeningsfolk fra Trøndelag lever ikke lenger som følge av den høyreekstreme terroren som rammet oss den 22. juli 2011.
Aleksander Aas Eriksen, Stjørdal
Emil Okkenhaug, Levanger
Lene Maria Bergum, Namsos
Sondre Kjøren, Orkdal
Gizem Dogan, Trondheim
Snorre Haller, Trondheim
Håkon Ødegaard, Trondheim
Christopher Perreau, Malvik
Vi skal bruke 22. juli til å minnes. Minnes de som mange av oss kjempet politiske kamper med. Unge mennesker vi kjente og var glad i. Det er uvirkelig, å skulle hedre folk fra vår egen generasjon, som ble drept for de verdiene de trodde på. Vi skal alltid minnes hver og en av dem. Men like viktig er det å minnes hvorfor de ble tatt fra oss.
Vi må aldri glemme at det var AUF som var hovedmålet for terrorangrepet 22. juli. 69 unge mennesker ble drept på Utøya fordi de sto opp for det de trodde på. I tida som kommer må vi snakke mer, oftere og høyere om hvordan 22. juli kunne skje.
Vi må snakke om hva hat og konspirasjonsteorier kan føre til. 22. juli var noe mer enn en nasjonal tragedie. Det var et rasistisk terrorangrep som ville knuse Arbeiderpartiet, gjennom å drepe AUFere, av en mann inspirert av meningsfeller på nettet.
22. juli var den dyreste påminnelsen vi kunne fått om hvordan det i ytterste konsekvens går hvis ikke verdier som åpenhet, rettferdighet og mangfold holdes høyt
Vi den nye generasjonen AUF-ere skal tar vare på historien på en god måte. Vi skal aldri glemme. I årene fremover vil minnet om 22. juli være en felles oppgave for både dem overlevende og enhver ny generasjon AUF-ere. Takk for oppmerksomheten