Ikke bare én, men fire duplikater av Henry Rinnan skal gi følelsen av å være omringet.
–Sånn opplevde motstandsmannen Odd Sørli det. Og sånn opplevde kanskje folk ellers det også, at Henry Rinnan var overalt. Ingen visste riktig hvordan han så ut, og hvem han var, sier regissør Kjell Moberg.
Rinnanbanden
Skuespillerstudentene i Verdal formidler et vidt spenn av følelser og virkemidler når de fredag 2. juni byr på premiere på «Rinnanbanden». En forestilling som tar for seg trekantforholdet mellom landssvikeren Henry Oliver Rinnan, motstandsmannen Odd Sørli og hans kone Edel som på sin side havnet i Rinnanbandens klør og ble merket av nazistenes tortur. Følelsen som krigens involverte hadde, vil teaterensemblet gjerne bibringe også til publikum i storsalen på Tindved, tett på skuespillerne og begivenhetene. I stedet for å sitte langt oppe i et amfi og observere, er det meningen at tilskuerne kan føle seg mer som deltakere.
–Formen er litt spesiell. Dette er ikke et tradisjonelt titteskapsteater, men et teater som inkluderer publikum i større grad, og som er veldig leken til tross for tematikken, forklarer skuespillerstudent Sebastian Skytterud Myers fra Lillestrøm. Selv bekler han rollen som Odd Sørli.
«Mesterstykket»
Teaterforestillingen «Rinnanbanden» er studiets grand finale og mesterstykke for det niende kullet ved skuespillerutdanningen til Nord universitet. Stykket regisseres av Kjell Moberg, som selv har mange års erfaring med den internasjonale teatergruppen NIE. Han forteller at han er opptatt av å bruke historisk materiale som utgangspunkt, og først og fremst enkeltpersoners skjebner i en historisk kontekst. Det kommer godt til syne også i teateroppsettingen av dramaet mellom Henry Rinnan, Odd Sørli og Edel Sørli (født Sødahl). Odd Sørli hadde flere roller. Han var leder av motstandsbevegelsen, men også avhørsleder som møtte Henry Rinnan i fengselscella hver dag i mange måneder etter krigen. Sørli ledet også henrettelsen av krigsforbryteren.
Vanskelig tema
–Vi tar opp historiske temaer for å se om vi kan lære noe av dem. Det er en vanskelig tematikk som særlig lokalt har ligget som en skygge over Trøndelag siden krigen, forteller Kjell Moberg. Han leter også etter forsoning, og tenker på dem som ble ofre uten at de var direkte delaktige i ugjerningene.
–Bygdedyret og gatejustisen har vært veldig streng for dem som sto svakest, kone og barn av dem som gjorde overgrepene, og som måtte stå til rette for ting de ikke hadde tatt del i, tilføyer han. Moberg har også forsøkt å løfte fram stemmen til noen av kvinnene i Rinnanbanden, og fokusert på bandelederens negative spill. Her var også ofre.
–Den ene trodde fram til 1943 at hun jobbet for motstandsbevegelsen. At verden for noen mennesker ikke var slik den framsto, og når de først var fanget i nettet så var det for seint. Uten mulighet til å rømme.
Da arbeidet med produksjonen ble innledet var teateraktørene snar om å ta direkte kontakt med etterkommere av Henry Rinnan, nettopp for å informere om tanken bak oppsettingen. Det har ifølge regissøren avstedkommet positive tilbakemeldinger.
Også litt humor
Siden skuespillerne er i en studiesituasjon, har produksjonen gitt mulighet til å gå dypere inn i materien enn det som vanlig er på et ordinært teater. Studentene lest seg godt opp på eksisterende kildemateriale, men også funnet at én og samme hendelse kan være beskrevet på flere forskjellige måter. Det har gitt ytterligere rom for refleksjon i en teaterforestilling som spenner fra det dokumentariske i behandlingen av de faktiske hendelser til det fiktive hva myter, følelser og indre opplevelser angår.
–I stedet for å skildre torturen direkte, beskriver vi hva Edel tenkte, gjerne i poetiske bilder, forteller Moberg. Tross den alvorlige tematikken har regissøren også forsøkt å bringe fram lite grann humor.
–Hvis man leser rettsreferatene, og Sørlis egne forklaringer og bragder, er det unektelig en del komiske elementer å finne, tilføyer han.
Et tankevekkende poeng for studentene har på mange måter vært selve alderen til de involverte, både i Rinnanbanden og i motstandsbevegelsen. De aller fleste av dem like gamle – eller unge – som studentene selv.
Skryter av Verdal
–Vi har gjort veldig mye research i arbeidet, og det kjenner jeg på nå under prøvene at vi har vært avhengige av. Det meste vi gjør er basert på improvisasjon, og improvisasjonen stagnerer umiddelbart dersom vi ikke har faktaene på plass, sier Sebastian Skytterud Myers.
Forestillingen skal spilles tre ganger i Verdal. Dernest bærer det til Trondheim, og senere i juni også i Oslo.
Avgangsstudentene som med dette fullfører sitt studieløp i Verdal, skryter av studiet.
–Oppholdet i Verdal har vært veldig bra. Mye på grunn av måten undervisningen er lagt opp på. Samtidig tror jeg det har vært arbeidsmessig lønnsomt for oss studentene at utdanningen ikke ligger midt i Oslo, oppsummerer Pål André Hasselvold fra Rissa. Han er en av de fire som spiller Henry Rinnan. Sebastian Skytterud Myers tilføyer at han tror det samtidig er et potensial som ikke er fullt utnyttet fra lokalbefolkningens side.
–En mindre del av befolkningen har kommet på forestillingene våre enn jeg forventet da jeg begynte. Det må jo være fint for kulturlivet her at det finnes en teaterhøgskole som setter opp forestillinger som for det meste også er gratis. En samlende greie for folk som bor i Verdal, bemerker han.