Daniel Franck var en populær mann under kunståpningen på Galleri Fenka lørdag.
- Det her er egentlig en mental suksess allerede, i og med at så mange mennesker har kommet, innledet Franck da han fikk mikrofonen på podiet.
For Galleri Fenka representerer utstillingen starten på et jubileum. Galleriet er inne i sitt tiende år. At det er nettopp Daniel Francks bilder som innleder jubileumsåret, er noe som gjør gallerist Elisabeth Ben Riala stolt. Kunstneren, som for mange kanskje er enda bedre kjent som både X-gamesvinner, verdensmester og OL-medaljør innen snøbrettsporten, har stilt ut noen av sine bilder på Fenka ved en tidligere anledning. For tre og et halvt år siden deltok han som en av sju kunstnere på en kollektivutstilling.
- Uten tvil var det på rommet der Daniel var det var flest folk. Bildene hans ble kjempegodt mottatt. Så er han også en utrolig trivelig kar. Der og da bestemte vi oss for at vi måtte få til ei storutstilling på Fenka med bare deg, sa Ben Riala da hun åpnet utstillingen lørdag.
Klart for ny utstilling
Kjempekick
Selv ser Daniel Franck kunstneryrket som en videreføring av sitt tidligere yrke. Brettsporten.
- Det er noe med usikkerheten som gir et kjempekick. Det er som å være en trubadur og reise rundt i landet, langt vekk fra egne trygge rammer. Reise rundt, treffe folk, snakke med folk du aldri har møtt før. Jeg synes det er dritartig, sier han. Og legger gjerne til:
- Det er ingen garantier i dette yrket. Det var det heller ikke i mitt tidligere yrke, forklarer han, og ser kunsten som en videreføring av det han drev på med før.
- Hvis jeg skal sammenligne, så føles det som jeg nå også har et startnummer på brystet. Selv om kunst ikke er konkurranse, gir den de samme nervene. Det er veldig ofte man er på tynn is og er usikker, noe som betyr at du hele tiden må jobbe mentalt. Jeg bare elsker det.
Bli venn med nysgjerrigheten
Daniel Franck mener den største synden vi kan begå er å sette restriksjoner på oss selv. Det er også noe av bakgrunnen for at han har valgt å kalle utstillingen «all vi have is now».
- Det er sånn det er. I stedet for å planlegge altfor mye fram i tid, så handler det om å gripe muligheten som byr seg i døra som står på gløtt. Det kan være din mulighet, sier han. Og oppfordrer om å bevare det lekne utgangspunktet i oss selv.
- Veldig mange mister barnligheten. Vi blir slukt av de hverdagslige rutinene. Vi legger fra oss drømmenene våre, og kommer inn i de voksnes rekker. Bli heller venn med egen nysgjerrighet. Vær gjerne glad og fornøyd, men vær samtidig forsiktig med å føle for mye letthet, for da mister man sulten. Og nettopp sulten på å utvikle meg, er for meg veldig viktig. Slutt aldri å leke, poengterer Daniel Franck.
Kommer gjerne tilbake
Kunstneren kommer gjerne tilbake til Levanger for å stille ut bilder også senere. Han berømmer det spesielle ved Fenka, tidligere brukt blant annet som fengsel. Og han skryter også veldig av byen.
- Levanger er en av de svært få byene i Norge som har klart å bevare den gamle sjarmen med trehusene. Og kunstinteressen i Levanger er ikke noe mindre enn den er i Oslo. Jeg mener faktisk det er en sunnere kunstinteresse og mer ærlige tilbakemeldinger å få i distriktene. Pulsen går like fort her, som den ville gjort om jeg skulle ha stilt ut i Oslo, bemerker han. Og føyer til:
- Jeg trives godt her. Jeg er glad i trøndere.
Kjører fortsatt snøbrett
Nå tyder vel det meste på at Daniel Franck er glad i mennesker generelt. I tillegg til at han er glad i å leke. Ikke bare innen kunstens verden, men fortsatt også i skibakken.
- Å ja, jeg kjører enda. Jeg kommer aldri til å gi meg med det. Det «boostet» du får av å kjøre, det forsvinner aldri, understreker han.
Under utstillingsåpningen var det musikkunderholdning av June Elisabeth Klevengen på sang og Una Leijnaar på piano.