Marsimartnan er for kort, mener Sveinung Havik.
–Gjør den til ei hel uke.
Den tidligere biblioteksjefen har alltid interessert seg for historie. Marsimartnan og tradisjonene knyttet til denne er på mange måter en ekstra inspirasjonskilde for noen dykk i materialet som beskriver historien fra «gammelt atet».
Før og nu
I vinter har han under vignetten «Martnan før og nu» samlet anekdoter, små historier og hendelser og kanskje også noen skrøner som i sum gir et bilde av atmosfæren slik den kunne fortone seg under Marsimartnan for flere hundre år siden.
Historiene har han i løet av vinteren med jevne mellomrom publisert under Bymuseets profil på Facebook, og er nok derfor allerede kjent for mange. Her får du dem imidlertid samlet.
–Jeg har plukket litt her og der og satt det sammen. Jeg har forsøkt å samle dem under egne tema, selv om episodene ikke i utgangspunktet henger sammen tematisk. Hvis du er ute etter kildene, kommer de fra flere hold. Gjennom mitt liv som bibliotekar har jeg for eksempel funnet mye i verdalsbøkene skrevet av Roald Inndal hvor det ligger mye kulturhistorie om martna og jämter. Ellers har jeg også hentet mye fra forskjellige årbøker.
Profesjonelle handelsfolk
Sveinung Havik understreker martnans betydning for Levanger, men legger også til at det ikke bare dreide seg om Levanger. Handelstradisjonene var ganske sammensatte. Martnader fantes det flere steder, og mange av dem hang godt sammen.
–Vi tenker at dette er noe jämtene har drevet med i lag med trønderne, men jämtene var profesjonelle handelsfolk som reiste rundt og formidlet sine varer også mange andre steder, ikke minst i Sør-Sverige, men også her til lands, og da gjerne oppover kysten mot Lofoten. Men Levanger var et sentralt punkt i dette nettverket. Jeg synes det er viktig å holde fram hvor viktig Levanger var i denne sammenhengen, sier Havik.
Mens det i dag skjer noe så å si ustanselig gjennom hele året, var kanskje den gamle martnan et større høydepunkt for folk. Vi kan bare forestille oss hvordan folk levde den gang, sammenlignet med nåtiden.
–Ja hva er egentlig den primære forskjellen på før og nu?
–Den gang begynte forberedelsene lang tid i forveien, og man dreiv nok på også litt i etterkant. Fra gammelt av inngikk martnan mer eller mindre som en del av et årshjul. Jeg tror også den var litt lengre før. I dag er det mer hastverk, sier Havik. Og føyer til at han ønsker seg en moderne martna over en hel uke.
Andre var misunnelige
–Det var martna også andre steder, men disse var bare småtterier sammenlignet med Levanger. Det er ingen tvil om at omlandet så på Levanger med litt misunnelige øyne. Så kunne vi holdt fast ved tradisjonene, både med kystfolk og forbønder, men samtidig også tilført litt av dagens situasjon. Vi har et nytt fylke, med Levanger midt i nye Trøndelag. Levangerpolitikerne burde lagt til noen dager, og fokusert på samfunnsspørsmål. Så kunne vi utviklet det til ei hel martnasuke. Minimum. En martnasfestival, foreslår han.
–I dag rekker vi knapt trekke pusten før det er slutt.
Lurendreiere
I gammeltidas martna var ikke pengene betalingsmiddelet. Man byttet heller varer mot varer, og søkte naturlig nok etter ting de ikke hadde før. Handelen betydde mer enn den gjør i moderne tid. Samtidig er det ingen tvil om at martnan var et ønsket treffsted.
–Jeg tenker at folk hadde det litt artig også.
–Var martnan til og med artigere i gamle dager?
–Det er ikke godt å si. Det hendte nok at de forsøke å lure hverandre, men samtidig også kunne ha det litt gøy. Vi vet at Hamsun faktisk skrev om levangermartnan i en av sine romaner, og han hadde ingen spesielle godord å komme med. Handelsfolk på martnan ble omtalt som gnien, og vanskelig å akkedere med. Nå var nok Levangermartnan såpass stor at det ble passet på med orden og kontroll, selv om det står i skrifter at det var mange skjenkesteder.