– Det var ingen som ble skilt i Malm på den tida.

Scenelyset er slått av. Jubel- og bravoropene har lagt seg. Likeså trampeklappen.

Vi står i trengselen på scenegulvet på Turneteateret i Verdal, blant publikum, aktører og staute karer fra mannskoret i bygda.

Det er Per Aksel Folladal som kommer med utsagnet. Nå levangsbygg og blant annet leder av Verdal Teaterlag, men kanskje mest av alt denne kvelden: Oppvokst i Malm. Bygda som er så sentral i Evy Kasseth Røsten sin forestilling «Farfarfortellinger»

Farfar Edvin Kristian Røsten. Gruvearbeider og fiolinist. Født i Folldal i 1921, der han vokser opp sammen med ti søsken i en familie som er like mye gårdbrukere som de er gruvearbeidere.

Vi blir med på farfar sin reise, fra det harde slitet i gruvene i Folldal. Valget om å reise fra kone og barn og dra til kullgruvene på Svalbard, for å skaffe sårt tiltrengte midler til en familie som sliter hardt med å få endene til å møtes.

Etter en mellomstasjon i Trondheim, hvor Edvin er med på å bygge den nye Elgeseter bru, så går turen videre til Malm og et videre liv i gruvene i Fossdalen.

Minner om eget arbeidsliv

– Det var veldig lett og kjenne seg igjen i det livet han levde.

Stein Kulstad er en av sangerne i Verdal Mannskor. 68-åringen har et langt liv bak seg i anleggsbransjen i Finnmark blant annet.

–Jeg har mange døgn med brakkeliv på ulike anleggsplasser. Nå var det ikke sikkert det var like tøft for oss som for dem langt under jorda, men vi hadde vårt å slite med vi også til tider, sier Kulstad.

Men like mye som slitet i hverdagen – både og hjemme og på jobb, så har nok Evy på mange måter et ønske om å ta oss inn i farfaren sine tanker, tvil, tro.

Hun prøver å forstå, men samtidig så blir hun også noe frustrert da hun senere i livet vil ha han til å fortelle om hvorfor det ble som det ble.

Det er nok mange trøndere som vil nikke gjenkjennende underveis i forestillingen. De aller fleste – enten de har besteforeldre på 60 eller 80 år – har nok selv opplevd at det er mange ting vi ikke skal snakke om, men som skal være feid under teppet en gang for alle.

Potetferie

Det er her vi komme tilbake til Per Andres Folladal, og utsagnet om at det var lite skilsmisser i Malm før i tida, selv om det kunne være familier hvor mor eller far var lite å se til over lengre perioder.

I farfar sitt tilfelle så fikk Edvin Røsten til sammen fem unger sammen med sin nye kone etter at de flyttet til Malm.

Evy Kasseth Røsten lar oss sitte litt spørrende tilbake når hun forteller oss at bestemoren dro på potetplukking og ble borte etter at det femte og siste barnet ble født.

Bestemoren dukker opp igjen i slutten av stykket – nettopp i potetåkeren nedenfor huset i Malm.

Samtalen mellom farfar og farmor forteller kanskje litt om hvor vanskelig det var, og fortsatt er, å snakke om det man egentlig burde snakke om.

I stedet blir det prat om de dagligdagse ting, og farfar tar fram sin faste reisekamerat, krokanrullen, som er lett å ty til når man blir stilt til veggs – enten det skulle være fra sine egne barn eller et vitebegjærlig barnebarn.

Modige Evy

- Nå kan jeg sikkert bli tatt for å være både subjektiv og mere til, men dette er en flott forestilling. Den er personlig og uredd fortalt.

Arnulf Haga var selvsagt til stede på urpremieren tirsdag kveld. Og svigerinnen fikk absolutt ståkarakter fra teaternestoren.

- Dette er første gang Evy gjør noe sånt alene, og når det i tillegg blir en såpass personlig fortelling så er det ikke lett.

Samtidig er det mye som ikke blir sagt, og Haga tror kanskje forestillingen ville stått seg bedre hvis Evy hadde åpnet noen flere «glugger» rundt sine tanker om farfar sine valg i livet.

- Det er ikke tvil om at stykket handler om Evy sin kjærlighet til farfaren. Samtidig sitter vi igjen med noen spørsmål om hvem han egentlig var.

Arnulf Haga sitter igjen med det inntrykket at Edvin Røsten var en skikkelig arbeidskar, men samtidig også en kunstnersjel. Han tok godt var på sine fem barn i Malm, men samtidig så tyder mye på at farfar Røsten også var en stor egoist.

- Evy er god til å fortelle. Vi blir alle så myke av hennes vakre vesen, men det hadde kanskje ikke gjort noe om hun kunne vært litt «slem» med bestefaren sin også.

Debutant

Til slutt et par ord om Gjermund Larsen, som på mange måter debuterer som skuespiller i forestillingen.

Etter premieren måtte Larsen innrømme at det hadde vært en ny opplevelse, og at han kjente godt på sommerfuglene i magen, men at gode forberedelser hadde hjulpet godt på.

Gjermund gled godt inn i rollen. I starten som kulisse og bakgrunn med sin fiolin, men han taklet også rollen som spellemannen Edvin – både med ord og musikk.

Høy, mørk og kjekk vandret han rundt på scenen blant alle koffertene på scenegulvet. Det er kanskje slik Evy Kasseth Røsten vil huske sin kjære farfar Edvin.

Det var fullt hus på premieren. Selv om stykket nå skal på turne i Trøndelag, så kan man sikkert spørre seg hvorfor ikke stykket blir satt opp flere ganger i det flotte nye Turneteateret i Verdal.

Det er allerede bestemt at det skal spilles en ekstraforestilling ved Turneteateret 8. april. Før den tid kan man også se «Farfarfortellinger» på Festiviteten i Levanger 22. mars.