«Utøya 22. juli» er en dramafilm regissert av Erik Poppe, med Andrea Berntzen i hovedrollen. Karakterene i filmen er oppdiktet.
22. Juli 2011 befinner en rekke unge mennesker seg på Utøya der AUF har sommerleir. De får beskjed om at en eksplosjon har gått av i Oslo, og etter hvert begynner de også å høre smell på øya.
Vi blir med Kaja, spilt av Andrea Berntzen, gjennom de grusomme minuttene som utspiller seg under terrorangrepet på øya.
Fantastisk regi
Erik Poppe gjør en fantastisk jobb med regien.
Kameraet virker å oppføre seg som en karakter, og det gir følelsen av at man er midt opp i hendelsene. Så vidt jeg kunne se ble alt som skjedde på Utøya i filmen tatt opp i en eneste lang scene. Om dette stemmer må det ha vært vanvittig vanskelig å få til for de involverte.
Samtlige skuespillere gjør en veldig god jobb. Spesielt Andrea Berntzen, som gjør en utrolig opptreden i slik en utfordrende rolle. Filmen er ikke lang, men når den er ferdig føler man seg helt utslitt.
Kan føle på frykten
Da det ble bestemt at det var denne filmen jeg skulle se på pressevisning, ble jeg betenkt. Jeg visste den kom til å bli vanskelig å se, og jeg var også bekymret for hvordan denne tragiske hendelsen ville bli behandlet på film.
Jeg føler at filmskaperne heldigvis har gjort de riktige valgene. På grunn av kamerabruken føles det som om du som seer er der med ungdommene. Du kan føle på frykten, desperasjonen og forvirringen deres. Er det skudd vi hører? Er det en øvelse? Hvem skyter? Er det politiet?
Ubeskrivelige scener
Det å vite at det som skjer på filmen har hendt med virkelige mennesker er nesten for mye å ta innover seg. Å sitte og se på at ungdommer jaktes på og drepes er ubeskrivelig. Jeg klarte nesten ikke å se filmen ferdig. Jeg gynget frem og tilbake i stolen der jeg satt alene i kinosalen. Kjente tårene gjøre øynene våte. Blikket mitt flakket ofte til døren. Jeg ville vekk. På et punkt måtte jeg opp å stå. Opp å gå.
Det er så fælt at dette er en virkelighet. Så forferdelig at dette har skjedd. Det finnes ingen ord for å beskrive min respekt, sorg og beundring for alle de som har blitt personlig påvirket av denne tragedien. Jeg kan ikke fatte hvordan det er å bære på slike sår. Hvordan det er å føle på slik en smerte.
Vanskelig filmopplevelse
«Utøya 22. juli» kan være en av de beste norske filmene som er laget. Men jeg føler jeg må be folk tenke seg nøye om før de går og ser denne filmen, selv om jeg synes så mange som mulig bør se den. Du må være forberedt på de rystende bildene du kommer til å se.
De ekstreme følelsene denne filmen produserer kan bli for mye. Personlig er jeg glad for at jeg så denne filmen, selv om det er den vanskeligste filmopplevelsen jeg har hatt. Da jeg gikk ut av kinosalen hørte jeg latter fra noen som sikkert gledet seg til å dra på kino. Selv undret jeg meg på hvordan noen kunne le. For jeg følte som om jeg var der. Som om dette nettopp hadde skjedd.
Heldigvis finnes det fortsatt mennesker som er snille med hverandre. Gled og kjærlighet lever fortsatt i oss. Vi må holde på det. Vi må aldri ta det for gitt.
Vetle Bredeli