Vi trenger ikke gjøre som Peer og overdrive. Det er bare å gi seg ende over. For hvor mye skal en egentlig forlange av en ungdomsskoleforestiling?
I år har SceneLUS, som består av elevene på valgfaget Sal ogscene ved Levanger ungdomsskole, gitt seg i kast med forestillingen Peer!. Det er en bearbeidet versjon av Henrik Ibsens dramatiske dikt, Peer Gynt, som ble skrevet i 1867 og uroppført som skuespill på Christiania Theater i 1876.
Hva salige Henrik Ibsen ville sagt om musikalversjonen som vises på Levanger ungdomsskole denne uke, er ikke godt å si. Men blant publikum var det flust med superlativer å høre på premieren.
–Fantastisk og urolig bra var ord som falt eller at klappsalvene roet seg fra et svært entusiastisk publikum.
Blomster til Ulrik
Ordfører Robert Svarva var blant de mange som var imponert over forestillingen, og han ga en blomsterbukett til Ulrik Sørli som spiller Peer.
–Dere fortjener en bukett all i hop, sa Svarva tydelig stolt over det skolens elever hadde fått til.
–Dere er heldig som har dyktige hjelpere, og som går på en skole der alle vil dere vel og jobber for at dere skal få til dette, fortsatte ordføreren og overrakte også velfortjent blomster til fag-lærerne Siv Anita Hallem, Inger Elise Andersen, Fred Emil Adde og Tonje Thingstad Holm.
Det er i det hele tatt mange å takke for Peer!. I tillegg til de som er på scenen og spiller i bandet har en rekke elever, foresatte og andre hjulpet til med lys, annet teknisk, kulisser, sminke og rekvisitter. Uten dette apparatet og en velvillig skoleledelse kunne en slik forestilling ikke sett dagens lys. Vi så dette forresten i fjor også. Da måtte vi ty til de store ord for å beskrive Queen-musikalen.
For store og små
Resultatet året etterpå er som lovet i forhåndsreklamen om Peer!: «En musikal som garantert vil nå hjem til både små og store.»
Undertegnende kan absolutt gå god for dette. For hva i all verden skal en si? Det er snart 30 år siden jeg sist leste originalversjonen Peer Gynt. Å få det hele i ny drakt, gjendiktet av Knut Nærum i en lettfattelig utgave var en svært bra opplevelse.
Her er det lett å kjenne igjen historien, som er full av musikk, sang og dans og ikke minst underfundigheter og crazy-humor. Musikk-innslagene er i deg selv en opplevelse, med sanger som Jag trodde änglarna fanns og en Karpe Diem-rap. For den som aldri har gitt seg i kast med Ibsens originale manus eller som ikke har planer om det, er dette et alternativ som vi anbefaler alle. Det forunderlige er at historien blir fortalt, den tunge symbolikk fra Ibsens samtid er ikledd ny og forståelig drakt. Vi ser godt i stykket at ungdommene, i tillegg til Nærums manus, formidler mye av sin verden og hverdag.
Selvopptatt
Oppsummert fra SceneLUS følger vi Peer, en fyr som er opptatt av seg selv og sitt. Han er en livs-nyter, og går ikke av veien for å lyve for å få det slik han vil. Han greier ikke å forholde seg til det som er vanskelig, og rømmer fra problemer når de oppstår. Han tar «den letteste veien» og snoker seg unna hver gang han møter motstand.
Ulrik Sørli gjør en uforlignelig rolletolkning. Helt i særklasse av en 16-åring. Peer har store tanker om seg selv, og sier at han skal erobre verden. Som ung mann blir han drevet fra bygda og sin kjære Solveig (Oda Bratli) på grunn av sine handlinger. Vi følger Peer på reisen til utlandet og hans opplevelser der, før han til slutt som gammel mann vender hjem til Norge og Solveig. På denne livsreisen har Peer gått igjennom en forandring, og forstår at det han trodde var frihet i realiteten var en flukt fra virkeligheten og seg selv.
Herlige troll
Dette er en reise som du altså bør få med deg. Godbitene står i kø i ei forestilling der sceneskiftene sklir over i hverandre på en veldig god måte. Blant de absolutte høydepunktene er møtet med Den Grønnkledde, trollene, og Trollungen som klynger seg til sitt opphav; Peer. «For en støgg unge» sier Peer – før han vandrer videre gjennom livet med trollhale.
Død på segway
Mot slutten får vi også en hysterisk artig vri på møtet med døden, rullende på en segway. Kan den bli bedre, når vi attpåtil får en lykkelig slutt? Det har kostet både Peer og den tålmodige Solveig mye, men de finne hverandre igjen. Og vi kan igjen trekke linjene til originalmanuset med Solveig som representerer verdier i den norske mentaliteten det kan være verdt å ta vare på. Dette framfor de verdiene Peer viser når han er seg selv nok. Men som sagt, dette kan du se også blott til lyst.
Forestillingen settes opp for siste gang torsdag kveld, så det er bare å kaste seg rundt før Peer! er historie ved Levanger ungdomsskole.