Formidlingen fra scenen har lenge vært på høyden. Nå sørger teknologien for å tjene musikken æren den fortjener.
Folk er hjertelig velkommen til å komme og høre på musikk sammen med oss. Som regel er det studenter som forestår underholdningen, sier professor Andreas Aase ved musikkseksjonen på Nord universitet i Levanger.
–Og det er fantastisk mye bra?
–Ja, det er skremmende. Jeg er glad jeg har fast jobb, ler han.
Røstad Scene
Musikkprofessoren er en av flere som nettopp har spilt for 150 tilhørere som fant veien til Røstad scene under lunsjkonserten sist onsdag. For selv om det vanligvis er musikkstudentene som opptrer, kribler det såpass mye i fingrene til faglærerne at de selv gjerne også vil teste ut vinterens nyvinninger.
–I dag er det lærerne som har forsynt seg av tiden. Huset har fått et fantastisk nytt lydanlegg som Knut Moksnes, Roger Aspås, studentassistentene våre med flere har jobbet med over uker og måneder. Det har vært en lang og imponerende prosess som har endt i et fullt profesjonelt anlegg, innledet Andreas Aase da han ønsket publikum velkommen.
Ny PA
I løpet av de siste åra er Røstad Scene blitt oppgradert for betydelige summer, med teknisk utstyr av høy kvalitet. Studentorganisasjonene Røstad Scene og Rock at Røstad har begge bidratt med vesentlige midler til utstyrsinnkjøp over flere år.
I januar ble det montert nytt PA-anlegg, med en samlet innkjøpsverdi på cirka 650.000 kroner. Enkelt sagt har dagens anlegg langt større muskler enn tidligere, noe som blant annet gir muligheten for en jevnere lyd over hele salen.
Gode tilbakemeldinger
I tillegg har nevnte organisasjoner også handlet inn mye lysutstyr. Gjennom stadige fornyinger og utvidelser over flere år, snakker vi en samlet verdi på lysanlegget som fort beløper seg til 350.000 kroner. Det er likevel på ingen måte ødslet med penger.
–Veldig mye er ordnet gjennom dugnad og smarte bruktinnkjøp. Dette har spart oss for mange penger, opplyser Moksnes.
Da Kristopher Schaus «The Dogs» spilte på scenen 16. mars i år, skal tilbakemeldingen fra lydmannen ha vært særdeles god.
–Det var gode tilbakemeldinger?
–Ja, han var helt over seg. Da jeg forsiktig spurte ham hva han syntes om PA-en, dro ham meg bort og viste på mikseren hvor lite han hadde justert. Han tok det som det var, forteller Knut Moksnes. Universitetslektoren som av mange tildeles en stor del av æren for at areaen lydmessig sett i dag holder så høy klasse som den gjør.
–Tatt rommet og salen i betraktning, er utstyr og system på toppnivå. Det tilfredsstiller det som står på raideren til et hvilket som helst band som spiller i lokaler som dette, sier han.
Kunne vært plass til flere
Moksnes hadde gjerne sett at bygget var utstyrt med en ekstra nødutgang. Rømningsveiene gjør at salen i dag ikke kan fylles med mer enn 150 mennesker, selv om det er plass til flere.
–Har befolkningen i Levanger oppdaget stedet?
–Gradvis, men ikke nok.
Studentorganisasjonene bruker Røstad Scene ganske så hyppig til sine arrangement. I tillegg byr Folkjazzscena på jevnlige konserter. Dessuten kommer nevnte ukentlige lunsjkonserter, gratis og åpne for alle.
–Hvordan oppleves det å spille på scenen?
–Veldig all right. Du kommer tett på folk, og det har blitt en lydteknisk kjempefin sal. Det viser at du ikke nødvendigvis er nødt til å bruke en trilliard kroner. Det holder med en million, oppsummerer Andreas Aase etter å ha framført på gitar en springar etter Johannes Brekken fra Stordalen mellom Meråker og Ås i Tydalen, og senere kjørt gjennom ei vestafrikansk gitarkvern, slik han forklarte det.