«Monty Python’s Life of Brian» er en komedie fra 1979 laget av komediegruppen «Monty Python». «Monty Python» er en britisk komediegruppe som er kjent for blant annet å lage tv-serien «Monty Python’s Flying Circus» og en rekke filmer. Medlemmene av gruppen er John Cleese, Eric Idle, Michael Palin, Terry Jones, Graham Chapman og Terry Gilliam. Regissøren av «Life of Brian» er Terry Jones. Hovedrollen spilles av Graham Chapman, og mange av Python-medlemmene spiller flere forskjellige roller i filmen.

Omdiskutert da den kom

Filmen finner sted i Judea, i hovedsak i år 33, der vi følger Brian Cohen, spilt av Graham Chapman. Brian, som ikke er glad i romerne, finner ut at hans far var romer. Senere blir han med i «The People’s Front of Judea», og etter hvert blir han fulgt av en folkegruppe som er overbevist om at han er Messias.

Denne filmen skapte voldsomme kontroverser da den kom ut. Det var også problemer med å lage filmen. I en sak i «The Guardian» kunne Terry Gilliam fortelle at de som skulle finansiere filmen trakk seg fordi de endelig leste manuset. Da skjedde det noe utrolig. Beatles-gitaristen George Harrison var nemlig en stor Monty Python-fan. I samme sak fortalte Eric Idle at da han hørte at Harrison var i Hollywood, tok han kontakt med gitaristen og fortalte at de lette etter penger. Harrison sa han skulle betale for det. Dermed ble filmen laget, og Harrison var også med i filmen da han spilte Mr. Papadopolous.

«Life of Brian» er etter min mening «Monty Python» sitt beste verk. Graham Chapman er meget god som Brian, og de andre Python-medlemmene skinner i sine komiske roller. Spesielt John Cleese og Michael Palin er eksepsjonelt morsomme. Jeg mener at det viktigste i en komedie er at filmen skal være morsom, og at historien er sekundær. Denne filmen er hysterisk morsom. Og som om ikke det er nok har filmen en fantastisk fengende sang på slutten i «Always Look on the Bright Side of Life.»

Jeg så denne filmen for første gang da jeg var barn. Siden den gang har jeg vær frelst på alteret til «Monty Python». De ufattelige latterkulene filmen produserte i meg er noe jeg har tenkt på. Jeg mistenker at det jeg fant så forløsende i filmen var at voksne lagde komedie av det andre voksne rundt meg, som for eksempel lærere, behandlet seriøst. Nemlig religion.

Genialt verk

En religion som hadde preg av dogmatisme som selv for et barn virket latterlig. Og endelig var det noen voksne som hadde lagt merke til det samme som meg. Men betyr det at kristne ikke kan se denne filmen? Det synes jeg ikke. Filmen er et skråblikk på religiøs tankegang, og kan dermed ha verdi for både kristne og ateister. «Life of Brian» er en film jeg har vanskelig for å tro at noen ikke kommer til å le av. Og om du har sett den før er det så absolutt verdt å ta en ny titt, for dette er komedie på det absolutt høyeste nivå. Så uansett om er ung eller gammel, religiøs eller ateist, så anbefaler jeg å se dette geniale komiske verket, som jeg mistenker kommer til å bli sett av mange generasjoner fremover.

Terningkast: 6

Vetle Bredeli