«Sommerbarn» er en islandsk dramafilm skrevet og regissert av Guðrún Ragnarsdóttir. Den er basert på opplevelser med barnevernet fra hennes eget liv. Hovedrollene blir spilt av Kristjana Thors, Stefán Örn Eggertsson og Brynhildur Guðjónsdóttir. Eydís, spilt av Kristjana Thors, og Kári, spilt av Stefán Örn Eggertsson, blir sendt til et barnehjem etter problemer hjemme. De er søsken og er fem og seks år gamle. Når de kommer til barnehjemmet får de vite at de er sommerbarn. Det er barn som bare skal være der i løpet av sommeren. Andre barn kalles vinterbarn, og de er der hele tiden. På barnehjemmet møter de slemme voksne, og om de ikke oppfører seg kan de bli sendt til steinbua.
Dyster stemning
Barnas første møte med barnehjemmet er i et grått vær, og tonesatt slik at vi kan føle på den dystre stemningen. En stemning som er der i mye av filmen. Den islandske naturen er nærmest makeløs, og regissør Ragnarsdóttir vet hvordan å utnytte det til det fulle. Her våges det å la naturen gjøre mye av jobben, samtidig som det eksperimenteres litt senere i filmen. Eksperimenteringen utføres glimrende og gir filmen noe ekstra. Måten musikken og naturbildene blir brukt får meg til å tenke litt på fantasysjangeren og om hvilke følelser den kan bringe fram. Denne filmen kunne blitt kjedelig om den ikke hadde blitt gjort rett. Men regien og musikken sørger for at det i stedet for kjedelig, blir en kunstnerisk opplevelse. Musikken og regien minner meg i det hele tatt litt om Denis Villeneuve og Jóhann Jóhannsson. Det er navn i ypperste klasse når det kommer til film. Manuset er velskrevet og virker gjennomtenkt. Når manuset treffer så er det til tider vondt å se på.
Fantastiske prestasjoner
Prestasjonene til barneskuespillerne i denne filmen er rett og slett fantastiske. Når noen er så unge som de to hovedrolleinnehaverne, Thors og Eggertsson, skal man være ute å leke i sandkassa, og tegne elendige tegninger som foreldrene kan henge på kjøleskapet. I stedet gjør de skuespillerprestasjoner som om de ikke har gjort noe annet i hele sitt korte liv. Spesielt Thors er utrolig, og det kan tenkes at Island her har en kommende superstjerne innen film. De voksne i filmen gjøre også en god jobb, men blir satt i skyggen av barna.
Vakkert, men mørkt
Til tross for det vakre landskapet, musikken og regien er dette en trist og til tider meget mørk film. Den håndterer flere dystre tema, som for eksempel barns opplevelse av savn. Barna forteller vonde historier om at moren deres hoster blod, eller at faren ble så sint at moren måtte på sykehuset. Dette bidrar til at filmen blir meget dyster og kan være vanskelig å se for noen. Dette er ikke en film for de som har lyst å slappe av og bli underholdt. Dette er for de som har lyst på en dyp filmopplevelse. Det er ikke lett å lage noe vakkert med mørke tema. Men det har de klart med «Sommerbarn». Alt i alt er det slik jeg mener man skal lage lavbudsjettfilmer. Ved å gjøre noe litt annet, og ikke falle tilbake på klisjeer, men å våge å lage noe eget. Og det har Ragnarsdóttir klart. Bravo.
Terningkast: 5