Bever forever - herlig at den lever, sier lærer og elever» var tittelen min kollega fant på da et hundretalls tre i Tromsdalen hadde blitt offer for beverens tannkvessing.
Det var ikke bare lærer og elever fra Mære som valfartet til området. Familien min ble nysgjerrig og tok en kveldstur opp i skogen.
Det som møtte oss var ganske ekstremt, beveren hadde sagd over alt så pent. I hver ei grøft lå det oppkutta tre, som flere kunne dratt nytte av som ved.
Det var derimot ikke dette beveren tenkte på, da han åpna kjeften og lot tanngarden gå. Ville dyr bryr seg ikke om hva oss tobente mener, de vil heller ta i bruk sine gener.
Under kveldsturen sto vi og stirret nysgjerrig omkring. Da fikk vi plutselig øye på en merkverdig ting. Den svømte så fint i elva forbi, men hadde tydeligvis veldig dårlig tid.
Rivningen har vært planlagt over lengre tid, og nå fikk ikke trærne lenger vokse i det fri. Gran, bjørk og selli. Det får beveren væældi belli. De måtte kappes og flyttes til et område lengre opp, hvor han har funnet en perfekt utsiktstopp.
Med disse planene som dyret har lagt, har heller ikke kommunen noe de skulle sagt. Karen har nemlig vært fryktelig lur, og bryr seg ikke om noen blir sur. På natta har han lempet og bygd fire store vegger. Beveren har jo enorme tenner, så da trengs det ingen slegger.
Men det er ikke enkelt å ta på seg en slik jobb alene. Uansett hva alle andre burde mene. Her har han aboslutt ingen tid å miste. Høysesongen nærmer seg, rekker ingen niste.
Da han fartet så raskt i skogen forbi, så vi et glimt av hva dette skal bli. Beveren har nemlig storstilte planer i Tromsdalen. Der skal han satse stort, og bli dyrenes egen Stordalen.