Det var dagen da alt stemte

Det finnes ikke superlativer nok til å beskrive konserten vi fikk overvære i Sjøparken lørdag ettermiddag.

Levangerkantaten, åpning av kulturuka 2018 i Sjøparken, med Maija Skille. Foto: Per Ivar Skinderhaug 

Kultur

Det var liksom hundre prosent – dagen da alt stemte. Til og med været var på parti, og kunne ikke ha vært bedre. Sjøparken var stappa.

Vi må bare beundre Paul Okkenhaug-selskapet for måten de skjøtter sitt verv på. Man kan bli helt matt bare ved tanken på alt arbeidet som blir lagt ned, ikke minst av sangere og musikere, og selvfølgelig fanklubben selv.

En mann ved navn Paul

Og det skyldes en beskjeden mann ved navn Paul Okkenhaug.

Jeg må bare innrømme at han har stått for noe helt spesielt for meg, helt fra jeg var guttunge, og fremdeles er et ideal for meg. Det er noe med hans musikk som er så fint, uten at jeg kan finne noe ord som passer.

Rannveig Skillingstad som stødig og energisk dirigent av koret. 

Jeg har ikke hørt Levangerkantaten før, og var litt redd for at verket skulle bære preg av at den ble komponert relativt tidlig i hans karriere. Men nei da, Okkenhaug-preget var på plass.

Nå er det også slik at musikk må tilpasses de ulike behov, og Levanger er heldig som har Trond Kolaas, et arbeidsjern som virkelig «kan det der». Han har transkribert Levangerkantaten. Hilde Sand og Rannveig Skillingstad dirigerte rutinert og fint. At Mari Lunnan, Paul Okkenhaugs barnebarn, som arbeider i NRK, var til stede, satte en ekstra spiss på konserten.

Konserten startet med at en strålende opplagt Solveig Salthammer Kolaas hoppet opp på scenen og beviste at hun ikke bare spiller piano, hun kan både snakke og synge også. Flott levert!

Gerd Janne Kristoffersen (f.v.) takker Maija Skille, Hilde Sand, Solveig Salthammer Kolaas og Rannveig Skillingstad etter konserten i sjøparken. 

Etter en fanfare spilt av musikere fra Levanger Musikkforening, entret Alf Magnar Reberg scenen, og med velvalgte ord foretok han den høytidelige åpning av Kulturuka 2018. Vi liker politikerne bedre i denne rollen, enn når de står frem som guru for eget parti.

Levanger Musikkforening var først i ilden med «Tonen den norske» og «Soga». Deretter bød prosjektkoret på flere elegante komposisjoner av Paul Okkenhaug. Om det er fordi vi kjenner den gamle melodien så godt på «Kjærlighet fra Gud», eller hva det er, så holder vi likevel en knapp på Paul Okkenhaug – versjonen. Den var nydelig.

En ekte diva

Jeg er ikke sikker på om jeg likte piano sammen med Levanger Musikkforening, men det var vel på grunn av koret at de ville ha det, så jeg skal tenke på det. Med vilje har jeg ikke nevnt Maija Skilles sang før. Her har vi en ekte diva, ujålete og uhyggelig flink.

At hun har gjort trønder av seg igjen får vi ta som et kompliment til Trøndelag. Til slutt takket formannen i Paul Okkenhaug-selskapet Gerd Janne Kristiansen for fremmøtet, men det er egentlig vi som bør takke.

Levangerkantaten, åpning av kulturuka 2018 i Sjøparken. Foto: Per Ivar Skinderhaug