Da han ble pensjonist, fikk han det travlere enn noensinne.

Hva jeg gjør på fritida?

–Nei, det har jeg da ikke tid til.

Einar Iversen (74) satte seg ikke til i sofaen og hvilte på sine laurbær da han endret status fra yrkesaktiv karriere til pensjonisttilværelse. For da ble det travlere enn noensinne.

Fra Vassdalen til Vatne

74-åringen bor i dag i Vatne i Møre og Romsdal, ikke langt fra Ålesund. Store deler av oppveksten, og ikke minst starten på sitt yrkesliv ble imidlertid tilbrakt i Levanger, nærmere bestemt Vassdalen. De første 14 åra bodde han riktignok i Beitstad, men fra 1958 ble Levanger hans faste adresse sammen med besteforeldrene. Som nyinnflyttet tenåring, fikk han med seg siste året på folkeskolen på Nesheim. Etter skolegangen, og dernest et år på sjøen, fikk han på midten av 60-tallet jobb hos Norsk kunsthorn og plast (i dag Tommen Gram). Der var han sju år, før ferden gikk videre til papirfabrikken på Fiborgtangen hvor han jobbet som «ruller» i sju år, nærmere bestem fra 1973 til 1979.

–Da har du kanskje holdt et øye på Norske Skog og konkursen også det siste året?

–Ja, det har vært litt turbulent. Vi får håpe det nå ordner seg til det beste for fabrikken.

Båtbygging

Etter åra i Skogn, søkte Einar Iversen nye utfordringer, og denne gang ble det en stopp hos Skorgenes båtbyggeri i Vestnes, hvor han med andre ord også fikk sin første smak av Møre.

–Jeg var der knapt et år før de måtte innskrenke, forteller 74-åringen som på langt nær hadde flyttet for siste gang. Det bar videre til Sykkulven, nå i forbindelse med jobb i en møbelfabrikk. Det var også mens han bodde i Sykkulven han traff sin nåværende kone. Paret flyttet etter hvert tilbake til hennes hjemfylke, på Sunnmøre. For Einar betydde det en overgang fra møbelsnekkering til vaktmesteroppgaver i Haram kommune, inntil han for noen år siden ble pensjonist. Og altså:

–Jeg har aldri hatt det så travelt.

PC-bygging

Einar Iversen holder fortsatt liv i sitt eget enkeltpersonforetak hvor forretningsideen handler om å være sykestue for datamaskiner. Å reparere eller bygge PC-er har i alle år foregått på hobbybasis, men oppdragene strømmere fortsatt på.

Skulle det likevel bli noe tid til overs, tar ekteparet gjerne turen til hennes barndomsheim, et småbruk på 500 mål noe lenger sør, hvorav det meste er utmark.

Som poteten

– Tid til å fiske da?

–Vi har sjøen like nedenfor der vi bor. For noen år tilbake hadde vi ei jolle, og det ble så vi fisket litt. Men nå har det blitt slutt på det også. Vi er bare to stykker, det er begrenset hva vi klarer å spise, ler han.

–Du har vært innom mange bransjer?

–Som poteten. Kan brukes til alt.

Siden nær slekt og familie også har bosatt seg andre steder, har det blitt færre levangerbesøk med åra. Han forsøker likevel å holde seg noe oppdatert, og er blant annet også bidragsyter på Facebook-siden: «Du veit du e gammel å fra Levang når du … »

– Beste minne fra Levanger?

–Det må være kameratene, og all galskapen vi holdt på med i ungdommen. Jeg husker en gang – antakeligvis ei påskehelg på begynnelsen av 60-tallet – vi kjørte motorsykkel til ei hytte i Leksvika. Det var snø, men skaren bar fint. Derimot ble det mildvær til vi skulle hjem igjen. Da var det langt nok med motorsykkel.

–Sjanse for at du flytter tilbake til Levanger?

–Det er nok ingen sjanse for det. Jeg har kommet i en alder av 74. Vi trives veldig godt der vi er.