Lørdag lanserte Falstadsenteret sitt nyeste prosjekt: En virtuell rekonstruksjon av den opprinnelige fangeleiren slik den fremsto i 1945, som en kan oppleve gjennom iPad. Dette er en geografisk betinget digital omvising – en går rundt på området, som i dag mest er plen, og får se hvordan stedet så ut før mesteparten av leiren ble revet. Altså, om en holder iPaden foran seg, snur seg rundt, vil en kunne se hvor byggene sto.
Denne nyvinningen kommer som del av Falstadsenterets deltagelse i et internasjonale forskningsprosjekt, om hvordan moderne teknologi kan anvendes for å kommunisere vanskelige temaer knyttet til minnesteder fra andre verdenskrig.
–Et av delprosjektene er å rekonstruere leirlandskap som er borte. Hovedbygget, grisehuset og kommandantboligen står jo fremdeles, men alt av brakker, keramikkverkstedet, gjerder, tårn – alt det ikoniske ved en fangeleir er borte, forteller leder ved Falstadsenteret, Christian Wee.
Forstå stedet
Rekonstruksjonen, en 3D-animasjon, kan gi ved første øyekast virke å være litt vel grå, da det er lett å forvente at det skal være som å bevege seg i en film – men å vise hvordan leirstrukturen så ut er et av bidragene til å forstå et historisk sted hvor mesteparten av den originale leiren var revet innen tidlig '50-tall. Animasjonen av bygningene blir supplert av arkivbilder, -tekst, -tegninger, og ikke minst videointervjuer med tidsvitner.
Spesielt for de 7000 skoleelevene som besøker Falstad hvert år, har stedet kanskje ikke virket fullt ut som en fangeleir:
–Det er litt av motivasjonen, å gjøre landskapet lesbart, så folk kan forstå hvordan leirstrukturen var. Det andre er at vi vil gjøre info bedre tilgjengelig. Tidligere ubrukt arkivmateriale gir mulighet til å synliggjøre historier som ikke er blitt fortalt. Det er mange bilder og skriftlig material som gjør historien mer ekte, forteller Wee.
–Praten om andre verdenskrig forsvinner rundt kaffebordene. Jeg er gammel nok til å ha hørt morfar og hans venner sitte og fortelle om krigen. Nå blir stedet viktigere, sier Wee.
–Det har vært en frustrasjon for historieinteresserte, at de personlige historiene har manglet i utstillingene. Nå legger vi vekt på individuelle historier, sier Wee.
Dokumentasjon
–Formen er ferdig, så nå fyller vi på med info. Vi vil ha en løpende utvikling, med nye tema og persongalleri, sier Wee.
Det er over 100 objekter installert i programmet nå, men Falstad lider litt under fravær av dokumentasjon, fordi den er vanskelig å finne eller utilgjengelig.
–Også fordi det ikke finnes. Falstad er i europeisk sammenheng en ekstremt godt dokumentert leir. Andre store leirer finnes bare to luftfoto fra. Vi har leirstrukturen, nærbilder, og får vist hverdagslivet, sier Arne Langås, som har jobbet med implementering av innhold.
Selvsagt annerledes fra vår tid, hvor det tas milliarder av bilder hver dag.
–Vi skal utvide, både internt og ved hjelp av publikum. Det hender stadig at noen finner noe på loftet, slike innsendinger kommer inn hele tiden, sier Wee.
Ambisjon
Dette er ledd i en ambisjon om å bli et europeisk minnested, i klassen med de som har 250, 400 tusen besøkende i året.
–Falstad har en historie og et innhold som er i den klassen. Veldig mange reiser for å besøke minnesteder, og jeg tror vi blir mye mer attraktive å besøke med dette tilbudet, også for europeiske turister, mener Wee.
–Andre verdenskrig er interessant for mange. En ser det, for eksempel gjennom den nyeste Zwart-filmen. Vi vil bidra til å holde historien levende, sier Wee.
Med skoleelever har de 13.000 besøkende i året. Museumsbesøkene ligger i underkant av 3000.
–Vi vil tidoble antallet museumsbesøk i løpet av 5 år, er den offensive ambisjonen Wee ser for Falstadsenteret.
Teknologi
Falstadsenteret mener å være de første som har tilbudet om anvendelig fullskala visuell rekonstruksjon av dette slaget. Utviklerne av programmet, fra Barcelona, er ikke bare grafiske designere, men også tilknyttet en forskningsgruppe som har studert minneforskning. Dette konseptet kommer fra et forskningsmiljø, og er blitt tilpasset dette miljøet.
–Den mest effektive måten å skape minner er ved aktiv utforskning av rom, å gå rundt og finne info. En gjør en innsats og blir aktivt involvert. Her får en sanse rom gjennom kamera. Teknologien i denne sammenhengen er en ny tilnærming, sier Pedro Omedas, en av utviklerne, og forteller at de anvender den seneste Apple-teknologien.
–Utforskning av sted og historisk info, som legges til det eksisterende, og en aktivt må lete, fungerer bra på steder uten gjenværende bygg, sier den andre utvikleren, Sytse Vierenga.
Vurderte dere VR-briller?
–Teknologien er ikke god nok. Målet er ikke at folk skal gå rundt med tungt utstyr, men at guidingen skal blandes inn med det en allerede gjør, og fremprovosere bevegelse. En vil heller gå rundt, forstyrres, snakke, gå i grupper, sier Vierenga.
Det klare skillet forsterker kanskje kontrasten mellom det som er nå, og det som var da?
–Ja. Vi vil ikke erstatte det nåværende med en digital illiusjon, men skape en hybrid mellom de to.
En vil skape minner, men også oppfordre til refleksjon?
–Det er Falstadsenterets misjon, og det de gjør i dag. Vi vil gi verktøy for en ny inngang til å fortelle historien på en annerledes måte, forteller Vierenga.
Omvisning
De besøkende vil få en 5-10 minutters gjennomgang av teknologien, før de får gå rundt på egenhånd. GPS-data benyttes, slik at en bare kan studere de byggene en er ved. Ved inngangen forteller tidsvitner om usikkerheten og fortvilelsen da de ankom, og ikke visste hvor lenge de ville bli sittende. I gården forteller et jødisk tidsvitne om da de ble tvunget til å krype, og bære løvblad med munnen, et om gangen, for å få demonstrert sin plass.
–Mange vil nok bli overrasket over at det var så snauhogd i 1945. Det var et helt åpent landskap. Og det var bevisst, for at det ikke skulle være mulig å rømme, sier Wee.
–Det blir en mer individualisert opplevelse. Tradisjonelt får en omvisning, hvor kuratoren skaper en narrativ en må følge. Nå kan en velge det en selv vil legge vekt på. Med en komplisert historie, med flere ulike historiske perioder, kan en velge historier selv, sier Vierenga.
92623783
joachim.nessemo@innherred.no