Når den avsluttes en gang kanskje neste år, håper ha å ha vært innom alle fylkets over 250 grendehus.

Har fartet mye

Tor Wibe, inderøyning bosatt på Verdal, tidligere leder for Festiviteten, har vært i teaterbransjen i over 20 år – både som skuespiller, regissør og forfatter. Han fartet mye rundt i fylket før ideen om «Oppdrag grendehus» slo ned i ham. Gjennom Wibe teater skal han nå gjennomføre det omfattende prosjektet.

–Det er hårete mål, å skulle innom alle. Men noen mål må en sette seg. Noen går til sydpolen, noen går til alle grendehusene i Trøndelag, sier Wibe lystig.

Prosjektet er hans hovedgeskjeft nå, og når han administrer og er utøver, er det mye arbeid før «urtrollpremieren», hvor han vil «slå et slag for lokalkulturen».

–Det er viktig, synes jeg. Det ene er at jeg prøver å skape min egen arbeidsplass. Så vil grendehusenes betydning være mer og mer viktig i tiden som kommer.

Viktig for bygda

Wibe har klare formeninger om grendehusenes rolle..

–«Oppdrag Grendehus» går ut på å sette lys på og gi heder og oppmerksomhet til alle de små grendehusene rundt omkring. Disse husene blir snart det som står igjen som limet i bygda. Da er det desto viktigere at grendehuset blir et drivhus for den. Grendehusene vil bli uvurderlig i tiden som kommer, mener Wibe.

–I og med at storsamfunnet blir sentralisert i mye større grad enn en skulle tro, hvor daglig postlevering kan forsvinne fra grendene, skoler blir nedlagt, og når skolen forsvinner, blir det lite folk til å handle på lokalbutikken, så den forsvinner.

Hva sitter en da igjen med?

–Om innbyggerne vil bli boende, er grendehuset samlingspunktet. Kulturen som de opprettholder er viktig, med 17. mai-feiring, selskaper, møtevirksomhet. Det er mye de står for som kanskje ikke blir sett eller lagt merke til, som amatørteater, lokalrevy. Sånt er viktig å opprettholde, og vise at foregår.

Personlig forhold

Det var i et grendehus han selv fikk sin første offentlige opptreden som skuespiller, på Øynheim.

–Det var lokalrevy som var mitt første møte med grendehus. Jeg vokste opp ved Sund folkehøgskole, som på en måte vårt grendehus, hvor Sund-elevene holdt juletrefest, martna, som vi kjeik og lura på. Grendehus har vært viktig for meg oppgjennom tida, forteller han.

Selve forestillingen, «TrållÅtTroll», er en ny vri på eventyret om Bukkene Bruse, fortalt fra trollets perspektiv. Han lekte med ordspillet om trollete troll, og kom til å tenke «hva er et troll?».

–Det mest kjente trollet vi har er det under brua i Bukkene Bruse. Jeg begynte å fabulere, hva om en snur på eventyret? Det er alltid bukkene som er i fokus. Hva om vi får høre hva trollet egentlig mener? Hvorfor holder han til under brua? Hva ville han egentlig med å komme opp på brua til bukken?

Hva er et troll?

Wibe skal videre utforske trollets tilværelse:

–Hva er et troll? Kan et menneske være et troll? Kan det være fint å være troll, spekulerer Wibe, som vil se på utenforskap, det å være god nok som en er, og behandle det at førsteinntrykk ikke alltid stemmer.

–Så er det lagt inn litt skandinavisk tradisjonslitteratur, med eventyr og sang, forteller han.

Det er en stund til en får se stykket på Levanger eller Verdal. Forestillingen skal settes opp i Ekne samfunnshus i november, og nå jobber han med å få inn flere forestillinger i Levanger. Samtidig er han i samtaler med kulturavdelingen på Verdal, for å se hvordan de skal legge opp forestillingene der. I september begynner Wibe å turnere på Inderøy.

Prosjektet blir nok holdende på en stund, tror Wibe.

–Jeg blir holdende på i år, og utpå nyåret. Om jeg ikke blir ferdig, blir vel TrollÅtTroll å se også i 2021.