I fjor høst startet reisen som til slutt skal ende opp som en ny bok med reportasjer som omhandler litt spesielle og kuriøse steder i Trøndelag.
Kulturhistorie fra nær fortid
Torsdag og fredag var skaperne bak både idéen og reportasjene på besøk i Innherred.
– Når vi er her ser vi etter kulturhistorie fra vår nære fortid. Trehusbyen Levanger er selvfølgelig interessant, selv om det egentlig er litt for gammelt for oss, sa Sæther til Innherred.
Levanger og Verdal vil, som på avisfronten, gå under ett område i boka til Sæther og Ågren.
– Til sammen vil stedene få over 30 siders omtale. Jeg nevnte trehusbyen Levanger, og i Verdal har historien om Soria Moria virkelig trigget oss. Frem til jeg var sju år bodde jeg faktisk i Verdal, og jeg husker enda hvor spennende det var der. I en periode var det faktisk flere besøkende der enn på Stikletsad, kunne Sæther fortelle.
Kjent hverandre i nesten 40 år
Stein Arne Sæther er forfatteren, mens Dan Ågren står bak bildene. De møttes i Bjugn i 1980 hvor de sammen dannet Bjugn Fotoklubb, og begge har senere jobbet for Adresseavisen.
– Vi startet reportasjen på Dovrefjell i fjor høst, og har sakte men sikkert kjørt gjennom hele Trøndelag. Til sammen blir det ti måneders fulltids jobb. Det har vi tid til nå som vi begge er blitt pensjonister, fortalte Sæther.
Skjulte skatter
Sammen jakter de på spor av gamle riksvei 50 og dokumenterer fremtidens gammelvei, E6. Guttene er overbevist om at veikantene langs den femti mil lange strekningen skjuler mange ukjente skatter.
– Vi følger det som ligger langs E6 i fylket, og leter etter de gamle veitraseene. Noen ganger er det flere kilometer med gammel vei, mens det noen ganger er kun noen små stubber som er gjengrodd inne i skogen.
Annen hverdag
Ågren forteller at reisen har vært samtaleemne mellom de to samtidsarkeologene, men at de ikke kunne gjennomføre prosjektet før hans kompanjong Sæther var blitt pensjonert.
– Det er ti år siden vi ga ut vår forrige bok. Man har ikke tid til å jobbe 100% ved siden av et slikt prosjekt, så jeg kjente at vi måtte komme oss ut på veiene for å utforske igjen da Stein Arne ble pensjonert. Det er en helt annen hverdag enn vi har til vanlig, konstaterte Ågren.
Tilfeldighetens magi
Med et nostalgisk skråblikk skal de to herrene fortelle om glemte veier, skysstasjoner, respatexkafeer, gamle biler, vakre broer og ikke minst spennende folk langs vegen.
– Tilfeldighetens magi fører oss alltid til interessante og spennende folk. Er du ute i felten og prater med folk, så viser det seg at man alltid treffer den rette kilden. Den dukker bare opp når vi kommer, fortalte Ågren
Sæther nikket enig i uttalelsene til partneren sin.
– Dette er en form for journalistikk som er litt undervurdert. Journalister i dag har ofte dårlig tid fordi de har så mange avtaler og møter de må rekke. Noen ganger bruker man lang tid på å skaffe en avtale med den rette personen, når man egentlig kunne vært ute i felten og funnet ting som ellers ikke ville blitt funnet, tilføyde Sæther.
Den gule bilen
Fremkomstmiddelet under turen er en gul 1971-modell Volvo 145. Bilen er blikkfanget deres under reisen, og selve symbolet på duoen.
– På de tidligere reisene våre har vi kjørt rundt i en helt lik volvo, bare med to dører istedet for fire. Det er fortsatt mange som kjenner igjen bilen fra "Ville veier". Folk kommer bort og spør om det er vi som er på ville veier. Den har blitt blikkfangeren vår, i tillegg til at vi får på oss «Ville veier-brillene» når vi setter oss inn i den. Den fungerer litt som en tidsmaskin for hodene våre, fortalte forfatterne.
Boka gis ut i oktober av Museumsforlaget, og blir den tredje i «Ville veier»-serien.