Finnes det fortsatt haugianere på Innherred?

De er i så fall invitert til et møte på lørdag.

På lørdag får Levanger Frikirke besøk av professor Oddvar Johan Jensen, en av norges fremste eksperter på Hans Nielsen Hauge. 

Kultur

Tok haugianismen slutt omkring 1850 eller kan vi betrakte dagens lekmannsbevegelse som vår tids haugianisme?

Kommende lørdag får Levanger Frikirke besøk av en av Norges fremste forskere på Hans Nielsen Hauge, Oddvar Johan Jensen som er professor i kirke- og teologihistorie

Hans Nielsen Hauge (1771-1824) var virkelig en mann for sin tid. Han satte dype spor etter seg religiøst, politisk og som en av tidenes største gründere.

Også i Trøndelag har han satt spor. Mange mener hans tenkning er forløperen til at vi i dag har sykehus på Levanger og i Namsos.

Professor i kirke- og teologihistorie ved NLA, Oddvar Johan Jensen kommer til Levanger for å dele litt av sin kunnskap om denne mannen i seminaret sitt som vil finne sted frikirka lørdag formiddag. Her vil han snakke om hvordan Hauge var en mann for sin tid, men også se nærmere på hvordan haugianerne bærer på en tung arv i møte med nye tider. Jensen sier følgende om lekmannspredikanten Hauge:

–Som alle store skikkelser i historien må også Hauge forståes som en mann av sin egen tid, men han er ofte blitt brukt som et symbol til fordel for senere og helt andre merkesaker enn de som lå ham på hjertet. Fruktene av hans arbeid, haugianerne og hele deres virksomhet ble smeltet om. Haugianerne forble ikke haugianere. De hadde sitt utgangspunkt og identitet i de haugianske vennesamfunn, men så ble de mer og mer selvstendige og forgreinet seg på forskjellige poster i samfunnet. Noen ble stortingsrepresentanter, mange ble lærere, noen ble handverkere osv. Religiøst sett døde etter hvert neste alle vennesamfunnene ut, mens den nye «foreningsånden» og lettere evangeliske toner vant frem.

Seminaret på Levanger Frikirke lørdag formiddag er gratis.