På kaia ventet en kjentmann på dem - dermed ble det en lærerik vandring

Lars Forberg hadde mye interessant å fortelle. 

Kultur

På kaia ventet vår kjentmann Lars Forberg på oss. Lars er meget kunnskapsrik og har et stort fortellertalent. Vår kjentmann var med oss på hele turen og ga oss informasjon om tidligere tiders bergverksdrift, om næringsvirksomhet og om natur og kultur på Ytterøy. Takket være Lars ble det en meget interessant og lærerik vandring på den nordlige delen av Ytterøy.

Et viktig fokus for turen var bergverksdriften på øya, som startet i 1516 og varte til 1912. I tillegg ble søkelyset rettet mot naturen om våren. På vandringen fikk turdeltakerne informasjon om planter, dyr og andre fenomener i naturen.

Før vi gikk inn i gruveområdet, viste Lars oss området der det gikk et stort leirskred i 1870. I store områder langs Trondheimsfjorden er det marin leire i grunnen. Når saltet i den marine leira vaskes ut av ferskvann, svekkes bindingskreftene mellom leirpartiklene, og det dannes kvikkleire. Hvis kvikkleira blir overbelastet, vil strukturen i oppbyggingen av leirpartiklene bryte sammen, og leira blir til ei mer tyntflytende suppe med liten ellet ingen bæreevne.

På vei ut av den gamle gruva. 

Ifølge Lars var leirraset i 1870 en følge av menneskelig virksomhet. I årenes løp var det deponert store mengder masse fra gruvedriften på bakken i området der ferjeleiet ligger i dag. Tyngden av det deponerte materialet ble til slutt en for stor belastningen på kvikkleira, som gikk over til å bli en flytende masse. Dette førte til at grunnen raste ut. Flere hus forsvant i fjorden, og sju mennesker omkom, fem barn og to voksne.

Området der det har blitt drevet gruvedrift, ligger nord på øya ved ferjeleiet på Hokstad. Berget inneholder mineralene kopperkis og svovelkis. Den første tida gruvene var i drift ble det tatt ut kopperkis for å produsere metallet kopper. I en periode ble kopperkisen transportert over fjorden til Vestrum på Ekne. Vestrum smeltehytte ble grunnlagt i 1635 og lagt ned i 1680. «Smelteverket» hadde to smelteovner og flere spesialarbeidere.

I 1861 ble forekomster av svovelkis påvist i området ved Hokstad. Fra 1861 og fram til gruva ble lagt ned i 1912 ble det tatt ut svovelkis. På 1860-tallet var det stor virksomhet i gruvene. Antall arbeidere i 1867 var 455 personer. Selskapet som sto for driften av gruvene skaffet seg et eget dampskip. Det ble lagt skinneganger i gruveområdet. Kaier og lasteplasser ble bygd. Det ble installert en dampmaskin. Deler av denne ligger langs stien den dag i dag som et minne fra fortida. I året 1867 eksporterte verket på Ytterøy 56,5% av landets totale svovelkisproduksjon. Svovelkisen ble fraktet på skip særlig til England der den ble brukt til å produsere svovelsyre. «Dag etter dag kunne trondhjemsborgere fra Ravnklobakken se skip stå ut fjorden med kis fra Ytterøy,» kan en lese i boka «Ytterøy, Trondheimsfjordens perle» utgitt av Ytterøy Historienemnd 1995. Vår kjentmann Lars fortalte at svovelsyre ble brukt i industrien England, blant annet i den delen av industrien som produserte krigsmateriell. I perioden fra 1861 til gruvene ble lagt ned ble det eksportert 450 000 tonn svovelkis fra Ytterøy.

En bratt sti oppover berget førte oss til en åpen gruvegang, og vi fikk et glimt inn i sjakten. Lars viste oss spor i bergveggen som forteller hvordan malmen ble brutt ut av fjellet. Det ble laget bål inni gruvegangen av tre alen lang setteved. Bøndene hadde plikt til å levere ved. Varmepåvirkningen fra bålene gjorde at berget sprakk opp og ble mindre hardt slik at det var lettere for arbeiderne å hakke ut malmen. De boret med handmakt og brøt ut malmen. Det kunne bli mye røyk i gruvegangene og ganske varmt. Vår kjentmann Lars fortalte at det i gruveområdet er mange åpninger i berget som fører inn til gruvegangene. Slike åpninger kan være lite synlige fordi de er overvokst med mose. Derfor må man alltid gå på stier når man beveger seg i området. Hvis man går utenfor stien, risikerer man å falle ned i ei gruvesjakt.

Lars fortalte at alt vann i naturen på Ytterøy inneholder tungmetaller. Vannet som renner i gruveområdet har svært høye konsentrasjoner av slike stoffer. Tungmetaller og andre stoffer som kan skade alt som lever, fins det mye av i naturen. Denne type stoffer gjør ingen skade så lenge de er kjemisk bundet i mineraler og «stengt inne» i stein og berg. Når stoffene sitter på utsida av jordpartikler, kan de bli revet løs og ført bort med rennende vann. Gruvedriften fører til at mange stoffer som før var trygt forvart eller kjemisk bundet inne i berget blir sittende på utsida av mindre partikler. Småpartiklene som gruveavfallet består av har stor overflate som lett kommer i kontakt med vann og vind. Inni gruvegangene vil det også sildre vann over store overflater med malmrester. Regndråper og rennende vann kan ta med seg tungmetaller og andre stoffer fra gruveavfallet. Der det er svovelholdige bergarter vil svovel reagere med vann og danne svovelsyre med den følge at jorda blir svært sur. På grunn av disse prosessene blir nærområdene rundt gruver tilført så store mengder skadelige stoffer at naturen kan bli skadet.

At dette har skjedd i gruveområdet ved Hokstad på Ytterøy, er svært lett å se. Jorda i områdene rundt åpningene til de gamle gruvegangene er farget rødbrun. Dette skyldes jernforbindelser. Enda det snart er mer enn ett hundre år siden gruvedriften opphørte, kan nesten ingen plantearter vokse på denne jorda. Innholdet av skadelige stoffer er fremdeles alt for høyt. Bjørk og gran vokser spredt. Bakken er dekket av mose. Mange steder, blant annet på de gamle slagghaugene, vokser det ingenting. Her er det naken jord. Bekkene som renner fra gruvefeltet og ut i Trondheimsfjorden ser også annerledes ut enn vanlige bekker. De har et tykt lag med rust-farget utfelling på bunnen. Det vokser ingen planter langs bekken eller på bunnen.

Vår kjentmann Lars kunne fortelle at det er påvist forekomster av det radioaktive grunnstoffet thorium på Ytterøy. Det siver radongass opp fra grunnen. Det gjør at hus som bygges på øya, må ha radonsperre. Thorium kan bli viktig i framtida som brensel i kjernekraftverk. Thorium skaper mindre avfall enn uran, og har veldig mye kortere nedbrytningstid.

Ferden gikk videre fra gruveområdet og gjennom en skog og tilbake langs bygdeveier. Fokuset ble nå rettet mot natur og andre fenomener som vi passerte på veien. Vi så tre rådyr som beitet i bondens åker. Lars orienterte oss om rådyrjakta på øya, som er en viktig næring for noen bønder. Rådyrene har få naturlige fiender, for det fins ikke rev på Ytterøy. Bøndene har satt i verk tiltak for å hindre at rådyrkalver som ligger i slåttemarka blir overkjørt av slåmaskin.

Siden det var en kald dag med sur vind, var det ikke mange innsekter å se. Men vi gikk forbi en koloni med sandbier i en skråning med naken jord. Vi så ikke biene, men spor etter dem i form av små sandhauger som var ca. 7-10 cm i diameter. Disse biene lever ikke i koloni slik som honningbiene. Hunnbiene graver et bol i jorda formet som en lang gang med 5 til 6 sideganger. I hver gang legger de et egg oppå en stor klump med pollen. Når de graver ut gangen, blir det liggende en liten sandhaug utenfor bolet. Sandbier og andre ville bier er viktige for pollinering av planter.

Store områder på Ytterøy har kalkrikt og næringsrikt jordsmonn. Derfor finner vi mange interessante plantearter på øya. Noen arter kan være tilpasset spesielle levesteder. Noen arter har vært brukt til mat, dyrefor, medisiner, krydder eller andre formål. Noen planter har hatt en viktig rolle i overtro og mytologi.

Trondheimsfjorden fungerer som et stort varmemagasin i den kalde årstida. Derfor er klimaet litt mildere på øyer og i andre områder nær fjorden sammenliknet med andre deler av Trøndelag. Det gjør at det vokser noen varmekjære arter på Ytterøy. For eksempel er løvtreet ask ganske vanlig på øya. Ask (Yggdrasil) hadde en spesiell betydning som symbol på verdensbildet i norrøn mytologi. Kronen bredte seg ut over hele jorden. Røttene grodde ved Mimers brønn og ved Urds brønn, der all visdom var samlet, og der gudene holdt ting. Ved roten og i kronen var det en zoologisk hage av mytologiske dyr. Odin skapte det første menneske Askur av asketreets grener.

Vannet inneholder jernoksid. 

Turfølget passerte en statue av en berømt person fra Ytterøy, Henrik Brustad (1844-1899). Henrik var 2,26 meter høy og meget sterk. Han arbeidet som sirkusartist både i Europa og USA.

Turen gjennom gruveområdet gir mange tanker og refleksjoner i etterkant. At forbruk av metaller har en prislapp for naturen, vet vi jo fra før, men nå fikk vi oppleve det, se det med egne øyne. Vi startet i et område med frodig plantevekst ved ferjeleiet og beveget oss inn i gruveområdet der det var store områder med naken jord og sparsom og artsfattig vegetasjon. Så kom vi inn i en frodig løvskog på den andre siden av gruvene. Bergverksdriften ble lagt ned i 1912. De inngrep i naturen som tidligere generasjoner gjorde, har konsekvenser også i dag, over hundre år etter at virksomheten ble lagt ned. Vi vet ikke hvor mange år det vil ta før naturmangfoldet er gjenopprettet i gruve-området ved Hokstad. Sannsynligvis vil det ta mange hundre år, for regnet vil ta med seg og spre skadelige stoffer fra gruveavfallet. På bunnen av flere av gruvegangene er det vann som inneholder tungmetaller.

Tilbakemeldinger fra flere turdeltakere tyder på at de hadde deltatt på en interessant og spennende rundtur på Trondheimsfjordens perle.

Bjørg Rindal

Arvid Vada