Snakk om

– Pappa, jeg er så redd monstrene, hikstet hun

Enhjørninger finnes ikke - bare i fantasiverdenen. I motsetning til monstre, visstnok.  Foto: Illustrasjonsfoto

Kultur

I helga var jeg først på kino med eldste jenta. Fulle av popcorn, cola og godteri benket vi oss til for å se nye Kaptein Sabeltann-filmen. Etter filmen kjørte vi til et kufjøs, med «Kongen på havet» på repeat i baksetet. Fireåringens store drøm er nemlig å melke kyr, og takket være noen snille venner fikk hun prøve seg på det. Vel hjemme fra kino og kufjøs dro mor på håndballtrening, mens far satt igjen i stua med to jenter, pizza og ideen om at disse to skulle i dusjen og så i seng, før vi kunne slenge oss på sofaen med «Farmen-drama» på tv. Det ble ikke sånn.

Først skulle den overtrøtte ettåringen dusje og det endte som det måtte gjøre. I tårer. Etterpå var det eldste jenta sin tur til å legge seg. På sengekanten snakket vi litt om dagen.

- Så du at jeg tok på kua? Det morsomste var å melke. Eller nei. Godteriet på kinoen var best. Alt var morsomt, sa hun før hun fikk «lese» bok til dagens bamser.

Jentene sov. Trodde jeg. Noen minutter etter at jeg og fruen hadde plantet oss i sofaen, kom nemlig største jenta opp igjen.

- Pappa, jeg er så redd monstrene, hikstet hun før jeg løftet henne opp og bar henne i seng. Inne på rommet hennes tok vi en skikkelig «monstersjekk». Ingen monstre å rapportere om denne gangen heller. Så fikk jeg en lys idé.

- Se her. Dette er en en superenhjørningmonsterfanger, sa jeg og pekte på den én meter lange rosa enhjørningen hun fikk av oss til jul.

Jeg la ut om hvordan den rosa enhjørningen bekjempet monstrene med hornet sitt. At den skremte unna slemme monstre, for den er supersterk. Den passer også på henne hele natta gjennom, sa jeg og følte meg som «Dad of the year» i noen sekunder. Bare for å få til svar:

- Pappa, enhjørninger finnes ikke.

Men det gjør visst monstre..