Dette bør du vite til i kveld, enten du er barn eller voksen

31. oktober er den store Halloween-kvelden, et av årets høydepunkt for mange barn.  Foto: Marte Skjesol

Kultur

Nettstedet Dinside.no fortalte for ett år siden om en håndfull ting du bør vite før Halloween. Det er nok gode tips som gjelder like godt i år som i fjor.

– Hvor kan man ringe på?

– Lykter på trappa, lys og pynt rundt inngangen er et tegn på at det er greit å ringe på. Om utelampa er slukket er det gjerne et tegn på at vedkommende ikke ønsker besøk.

– Hva om det står godteri på trappa?

– Noen orker ikke at det ringer på hele kvelden, og setter istedet ut en skål til selvbetjening.

– Er det lov å skremme?

– Ja, men husk at ikke alle synes det er like morsomt. Om du som huseier skremmer (tilbake), tenk på at det kan være vettskremte barn ned i barnehagealder som står utenfor.

– Er det lov med «knep»?

– Nei, dette er bare noe man sier, ikke gjør. Eggkasting og forsøpling er ikke mer lov denne kvelden enn ellers i året.

– Hvordan bør man kle seg?

– Kle deg som du vil, men husk refleks. Ofte er man mørkt kledd, og et skjelett eller andre figurer på kostymene fungerer ikke som noen refleks. Det er viktig å bli sett i gatene når det er mørkt. Vær ellers forsiktig med billige halloweenkostymer i syntetiske materialer, fordi de brenner veldig godt og kan smelte inn i huden. Heller ikke bomull er noe særlig.

Halloween er kommet for å bli

På få år har Halloween gått fra å være kontroversiell til å bli omfavnet av mange som et karnevalslignende høstritual.

Fra 2012 til 2018 har andelen som feirer den skumle høytiden, økt fra 15 til 30 prosent, ifølge forskere ved Oslo Met og Forbruksforskningsinstituttet SIFO.

Barnefamilier og ungdommer utgjør størstedelen av gruppen som tar del i feiringen. Kulturhistoriker Virginie Amilien beskriver halloween som en fest i høstsesongen der barn og familien kan stå i sentrum.

– I løpet av 30 år har vi gått fra et ritual som var stemplet som importert fra USA og knyttet til overforbruk, til et nytt kulturelt tilpasset, karnevalsaktig ritual, sier hun.

– Bruker 250 kroner

Siden 2015 har omtalen i mediene dreid seg bort fra om man i det hele tatt skal være med på halloween til hvordan dagen markeres.

– Det har blitt mer enighet i samfunnet om hvordan halloween skal feires, sier Amilien og henviser til hvordan vi feirer, hva vi spiser, og hva vi har på oss.

Butikkene flommer over av halloween-produkter i ukene før selve dagen, men det betyr ikke at feiringen er særlig ekstravagant, ifølge forskernes funn. De fleste bruker mindre enn 250 kroner på halloween. Av disse svarer 30 prosent at de ikke bruker penger i det hele tatt.

– Det er mye gjenbruk av kostymer, og mange prøver nok å ta mer hensyn til miljøet ved ikke å kjøpe noe nytt, forklarer Amilien.

Lager kostymer selv

Interessen gjenspeiles blant annet i salg av gresskar. Mellom 2012 og 2018 ble salget mer enn femdoblet.

Flere enn før sier også at de kjøper eller laget noe spesielt å spise denne dagen. I 2012 var det bare 4 prosent, men i fjor svarte 13 prosent at de spiser noe ekstra godt, som godteri, gresskar, pizza, kaker eller annet bakverk.

Mange synes også det er gøy å kle seg ut, men det trenger ikke nødvendigvis være nyinnkjøpte kostymer. Andelen som lager kostymer og gjenstander selv, økte fra 5 til 13 prosent i perioden. Andelen som bruker kostymer om igjen, økte fra 15 til 22 prosent.

Amilien mener det skyldes økt bevissthet på å ikke kjøpe engangsprodukter og at mange prioriterer gjenbruk.

– Dessuten er fellesskapet viktig. Du er sammen med barna når du lager kostymer, og tiden med barna er verdifull, sier hun.

(NTB)