I nettutgaven av «Innherred» 13. august 2015 omtales to filmer som er lagt ut på YouTube, og som omhandler Norsk Speidergutt-Forbunds landsleir i Verdal i 1952. Den ene filmen inneholder sekvenser fra speidernes framvisning av «Kongen som kjem heim» av Emil Herje på Stiklestad. Avisa skriver at dette kan minne om det vi i dag kjenner som Spelet om Heilag Olav. I avisas omtale er det henvist til en kronologisk oversikt fra Trønder-Avisa i forbindelse med 60-årsjubileet for Spelet i 2014, og det pekes på speiderens framvisning som en forløper til Spelet om Heilag Olav. Avisa ber om nærmere informasjon.

«Fortiden er et fremmed land, de gjør ting annerledes der». Sitatet er fritt oversatt, tatt fra en bok av den britiske forfatteren Leslie Hartley, og kan stå som en oppsummering av hvordan mange i dag vil tenke når de ser de aktuelle filmene fra 1952.

Speiderleiren på Trones i Verdal fant sted i perioden fra 31. juli til 6. august 1952 og samlet ca 4200 speidere. Det var Norsk Speidergutt-Forbund som arrangerte landsleiren, som var den 9. landsleiren i forbundets historie. Norsk Speidergutt-Forbund ble stiftet av Christian Dons og Hans Møller Gasmann i 1911. I 1952 var jenter og gutterfortsatt  organisert i hvert sitt forbund, og leiren i Verdal hadde derfor nesten bare mannlige deltakere. Landsleirene ble normalt arrangert med fire års mellomrom, og leiren på Trones i Verdal var den andre etter verdenskrigen. Den foregående landsleiren ble arrangert i Mandal i 1948, og var betydelig større med ca 12000 deltakere.

I 1952 var arbeidet i Norsk Speidergutt-Forbund i Nord-Trøndelag organisert etter en kretsinndeling som omfattet Inntrøndelag krets og Namdal krets. Denne kretsinndelingen eksisterte i perioden 1949 –1970. Inntrøndelag krets omfattet kommunene i den sørlige del av fylket, fra Namdalseid og Snåsa i nord, til Åsen (nå Levanger) i sør. Speidere i Stjørdal og Meråker tilhørte Sør-Trøndelag krets.

Kretsledelsen(ledere/styremedlemmer) i Inntrøndelag krets i årene 1949 – 52 omfattet navn som Sverre K. Sunde (Follafoss, kretsleder i 1951 og fram til juli 1952), Jens Aasland (Levanger, kretsleder i 1949 og 1950, visekretsleder i 1951) og Gunnar W Schjelvaag (Verdal, visekretsleder 1952, overtok som kretsleder 1. juli 1952), og videre Sigurd Simonsen(Levanger), Magne T. Malmo(Malm), John Aasum (Steinkjer) og Arvid Aasved (Snåsa).

Allerede tidlig i 1950 kom de første følerne fra Norsk Speidergutt-Forbund om mulighetene for legge en landsleir til Trøndelag i 1952. Kretsstyret (Inntrøndelag)gikk straks i gang med å arbeide for at leiren måtte bli lagt til et sted i kretsen og utarbeidet alternative forslag til leirplasser. Disse omfattet Egge, Guldbergaunet, Løslandet, Sundnes, Verdalsøra, Stiklestad og Levangernesset. Kretsledelsen så det som «av meget stor betydning for speidersaken i vår krets om vi fikk et slikt storarrangement til Inntrøndelag». I et forbundsstyremøte 29. august 1950 ble det bestemt at de innkomne forslag fra kretsen skulle undersøkes nærmere.

I løpet av 1951 besluttet forbundsstyret at landsleiren i 1952 skulle legges til Trones i Verdal. Dette medførte at kretsledelsen kom med i det forberedende arbeidet med leiren, og en del av kretsens øvrige ledere fikk også oppgaver knyttet til dette. Selv om denne landsleiren var betydelig mindre enn både foregående og senere landsleirer, krevde arrangementet god planlegging, organisering og gjennomføring. Ikke minst var det erfaringene på disse områdene som lå bak beslutningen om å redusere størrelsen på leiren.

Samarbeid mellom Speiderguttforbundet som arrangør, sentralt og på kretsnivå, og lokale myndigheter og ressurspersoner i vertskommunen er også viktig ved planlegging og gjennomføring av slike arrangement, og dette kan ha vært av særskilt betydning under denne leiren fordi leiren ble lagt til Verdal, og deler av arrangementet ble lagt til Stiklestad.

I vertskommunen Verdal ble det etablert en komité som besto av Verdals ordfører Musum, sokneprest Sætevik, lensmann Suul og herredsingeniør Hynøy. Einar Musum, Jon Suul og Anton Sætevik var også med i Stiklestadnemnda, som  fra 1954 skulle bli sentral  i oppsettingen  av Stiklestadspelet.

Selv om landsleiren i Verdal var den minste landsleiren siden leiren på Hamar i 1924, var speiderne mange nok til at de satte sitt preg på Verdal de første augustdagene i 1952. Det var innrykk og etablering i dagene før leiren åpnet. Det var satt opp ekstratog for å bringe deltakerne fram. Filmen illustrerer transporten med tog. Det er kjent at speidere fra Nord-Norge reiste med hurtigruteskip i kombinasjon med tog fra/til Trondheim. Fra Inntrøndelag krets deltok det 99, og det var omtrent halve medlemstallet. Leiren ble avviklet under de beste værforhold og ble på alle måter en suksess.

Leirområdet var lagt til Trones gård og leirkontor/støttefunksjoner ble lagt i og ved bygninger på gården. Selve leirområdet lå i sørhellinga ned mot sjøen, som ga mulighet for bading og båtliv. Sjøspeidere fra Trondheim hadde oppsyn med badeplassen fra båten Viking, som de seilte med fra Trondheim til Verdal.

Åpningen av leiren fant sted torsdag 31. juli, og det var da velkomsttale av blant andre ordføreren i Verdal, Einar Musum. Under åpningen ble leirflagget sluppet ned fra et fly. Videre var det ballongutslipp og defilering foran speiderledelsen. Dette vises også på filmen.

Landsleiren i Verdal fikk flere nye organisatoriske elementer. Leiren ble delt inn i underleirer (med navn etter historiske personer) for å lette kontakten mellom deltakerne fra ulike steder. Det ble lagt vekt på færre, større samlinger og bruk av effekter, slik som de nevnte flaggslipp og ballongutslipp, stort avslutningsfyrverkeri osv.

Søndag 3. august sammenfalt med Kong Haakons 80-års dag og da var det speidergudstjeneste på leirområdet, ledet av Nidaros-biskop Arne Fjellbu. Haik (-speiderbegrep for tur med innlagt overnatting, gjerne på enkelt vis) var en obligatorisk programpost og fikk navnet «På alle stier drev det folk». Haiken fant sted fra mandag 4. til tirsdag 5. august og hadde Stiklestad som mål.

På stemneplassen ble det framført et historisk skuespill; «Kongen kjem heim», skrevet av forfatteren og skolemannen Emil Herje, tirsdag 5. august. Det var roverspeidere fra Trondheim som sto for denne framføringen. Emil Herje hadde bakgrunn fra speiderarbeidet i Trondheim. Det var skuespiller og forfatter Ranka Samuelsen fra Trondheim som var instruktør, og hun hadde også en rolle. Emil Herje og Ranka Samuelsen hadde samarbeidet også tidligere, blant annet om radioprogrammer for NRK skolekringkastinga på slutten av 40-tallet.

Oppsetningen inneholdt kjente «spel-elementer» som Arnljot Gjellines dåp og Kong Olavs bønn før slaget, og som filmen viser; aktørene hadde kostymer og rekvisitter og noen av aktørene opptrer til hest.

Det ble avviklet landsmøte i Norsk Speidergutt-Forbund samtidig med at speiderne var på haik 4. august, og dette møtet var lagt til Bakketun ungdomsskole (som var navnet den gang). Tirsdag 5. august var det også gudstjeneste for lederne  i Stiklestad kirke, ledet av speidersjefen, Birger L.D. Brekke og reisesekretær Knut Enger (prest og senere speidersjef). Leiren hadde internasjonal deltakelse med speidere fra Danmark, Færøyene, Sverige, Finland,Storbritannia, Tyskland og Østerrike, samt Australia, Frankrike og Nederland. På leiren var det også deltakelse fra speiderveteraner fra tidligere landsleirer, der noen hadde deltatt så tidlig som i 1916 (i Bergen).

Flere kjente personligheter fra speiderbevegelsen var til stede under leiren, blant dem ovennevnte Hans Møller Gasmann. Noen av disse kan gjenkjennes i filmen, spesielt speidersjef Birger L. D. Brekke og John Skinner Wilson som står fremst under defileringen. Speidersjef Birger Lerche Dahl Brekke var prest av yrke (prost i Øvre Borgesyssel), tilhørte 1. Nordstrand gruppe og var speidersjef i perioden 1945 – 1956. Han hadde bakgrunn fra sentrale verv i Norsk Speidergutt-Forbund, både som medlem av forbundsstyret i perioden 1917 – 1922, og som generalsekretær.

John Skinner Wilson var fra Skottland og hadde en bakgrunn fra britisk politi og fra det militæret, og fra speiderbevegelsen siden tidlig på 1920-tallet. Han ble leder av speiderbevegelsens internasjonale kontor. Under 2. verdenskrig var han sjef for SOE Scandinavian Section, som var direkte overordnet det  kompaniet som fikk navnet Kompani Linge. Hans navn ble nylig aktualisert i forbindelse med NRKs visning av dramaserien om tungtvannsaksjonene. Han besøkte Norge flere ganger.

Landsleiren på Trones i Verdal i 1952 ble avsluttet  6. august med leirbål og et stort avslutningsfyrverkeri.

Ove Voldseth

Levanger