Det sa fylkesordfører Gunnar Viken da han åpnet utstillingen «Brent land» på lørdag. Falstadsenteret markerte da 70-årsminnet for tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944 med miniseminar og utstillingsåpning. Seminaret presenterte bakgrunnen for tvangsevakueringen og nedbrenningen, og Solveig Lindgjerdet og Liv Munkeby Lindal fortalte begge sine historier fra krigsårene i Norge.

Ble en del av familien

– Jeg er født og oppvokst i Munkebygrenda, og jeg var 12-13 år da det ble snakk om at det skulle brennes i Finnmark, forteller Liv Munkeby Lindal. Hennes far sa at de måtte ta inn noen av flyktningene dem også, og den første som kom til hennes barndomshjem var en mann i 50-60 årene. Han ble en del av Munkebyfamilien, men var en ensom mann.

Senere tok de inn en familie med seks barn. Munkeby Lindal forteller at hun aldri vil glemme ansiktet til moren og barna da de sto i døråpningen.

Hjemlengsel

– Jeg har ikke så mye som et såpestykke å vaske dem med en gang sa hun der hun sto, forteller Munkeby Lindal. Flyktningene hadde nesten ingenting da de kom, men mange i bygda hjalp til så de fikk både mat og klær. De gikk godt inn i lokalmiljøet, men det var ikke som hjemme i Finnmark. Bøndene i bygda slo seg derfor sammen og gav faren litt skog.

– Der hogga han, saga og frakta treet oppover til Finnmark. Der bygde han hus og kom senere tilbake til Levanger for å hente familien sin, forteller hun.

– Husker du avskjeden, spør Arne Langås.

– Det var egentlig aldri en avskjed. Vi har hatt kontakt og besøkt hverandre. En av jentene sa til meg da jeg møtte henne; ”Jeg la igjen en del av meg hos dere”. Og det gjorde hun nok også, sier Munkeby Lindal. Hun tror flyktningene fra Nord-Norge som kom til Trøndelag var heldige. De kom til noen som ønsket dem velkommen.

– De som er flyktninger i andre lang nå har ingen å komme til. Det er vanskelig å ikke ha noen, uansett hvor du er flyktning, sier hun.

Sammenligner med nåtid

Fylkesordføreren sammenlignet flytningene fra Nord-Norge under andre verdenskrig med dem en million barna som er på flukt i Syria. At det er fort satt folk ute i verden som er jaget fra sine heimer og kun har det de står og går i.

– Det er vanskelig å ta inn over seg i vår velstandstid. De måtte flykte fra hus og heim, alternativer var så brutalt at de kunne bli skutt. Alt etter dem ble brent, hus, dyr, alt, fortalte han.

Utstillingen på Falstad er en av tre utstillinger, de andre to er i Finnmark og Troms.