Jeg kjenner opptil flere musikkelskere, som hører på all slags musikk, som oppriktig mener at det ikke er noen tvil om at Queen er verdens beste band.

Bandet Queen spilte sin eneste konsert i Norge i Drammenshallen 12. april 1982. Her vokalist og frontfigur Freddie Mercury i aksjon på scenen. Foto: Vidar Ruud / NTB

Mitt første møte med Queen var i 6-årsalderen, da jeg satt på en barndomsvenn til fotballtrening. Hans far var den eneste faren jeg kjente som hadde sånn passe kul musikksmak. Han hørte AC/DC, Iron Maiden, Metallica og Guns’n Roses hver gang vi satt på. Gjerne på høyt volum.

Det var knyttet en slags spenning til hva vi fikk høre neste gang vi kjørte på trening. For oss var det nypremiere og en døråpner hver gang vi satt der helt stille og hørte rocken dundre inn i øregangene og inn i hjertet.

En dag satt han på Queen, mens han forklarte at dette er bandet alle bandene vi har hørt tidligere har blitt inspirert av.

Da tonene til den ganske harry låta «Bicycle Race» strømmet ut av høyttalerne med ringebjeller, koring, gitarer og taktskifter som ikke ligna grisen (i våre ører) lurte vi først på om faren til kompisen min hadde klikka helt.

Årene gikk. Jeg hørte mer på AC/DC, Mötley Crüe og U2. Men som trender og jojo’en, så snek Queen seg tilbake i kassett-, CD- og vinyl-samlingene mine - og etter hvert også inn på spillelistene på Spotify.

Nå senest gjennom den Oscar-vinnende filmen Bohemian Rhapsody, hvor verden igjen har fått Queen-dilla.

Men hva er greia? Er det bare cool rock’n roll? Er det forbanna bra musikere? Er det bare foreldregenerasjonen som ikke klarer å gi slipp og prakker det på oss i filmer, serier og til lettpåvirkelige kids i baksetet på en Volvo? Og kommer dronningen noen gang til å dø?

Stillbilde fra filmen Bohemian Rhapsody Foto: Photo Credit: Courtesy Twentieth

Queen startet ved soloppgangen av 70-tallet, og ble etter hvert veldig suksessfull med et voksende publikum. De første platene var eksperimentelle, men hadde likevel en del enkelthits, som folk satte pris på. For eksempel «Keep Yourself Alive», «Stone Cold Crazy» og «Killer Queen».

Så var det dags for det ultimate gjennombruddet med albumklassikeren «A Night at the Opera» i 1975, hvor monsterhitten «Bohemian Rhapsody» på drøye seks minutter, blåste folk over ende.

La oss bryte ned låta litt kjapt her. Vi starter med en «stille» intro, går videre til en ballade, så videre til en gitarsolo, før vi kaster inn i en hektisk opera-passasje, så tilbake i en hardrock-del, og avslutter elegant med en avsluttende coda.

Foto: Illustrasjon

Temmelig dristig, og (for å sitere Leif Juster) mot normalt, at dette i det hele tatt skulle bli en hit.

Men Queen hadde jevnt og trutt eksponert sitt trofaste publikum med progressive og eksperimentelle låter sammen med sine enklere hits. Og når folk møtte opp på konsert med dem var de fortapte i deres univers.

For Queen var ikke bare nytenkende innenfor musikken, de var også banebrytende på scenen.

Med store lysrigger, pyro og ikke minst en helt egen energi på scenen, så aldri resten av verden seg tilbake på «den stillestående musikeren». Ta for eksempel hvilket som helst konsertfilm av The Beatles. Der står alle musikerne rett opp og ned mens de spilte.

Stillestående livemusikere. Her er The Beatles på "Ed Sullivan Show" in New York i 1964. Foto: Anonymous / AP

Med frontmannen Freddie Mercury visste du aldri hvor han dukket opp, og i hvilken positur han struttet med.

For vi kan jo ikke snakke om Queen uten å snakke om Mercury.

Freddie Mercury, eller Farrokh Bulsara som har egentlig het, ble født i 1946 i britisk-koloniserte Zansibar (dagens Tanzania). Som vi alle kjenner til døde han av AIDS i 1991.

I løpet av de 45 årene rakk han å skaffe seg legendestatusen som en av musikkhistoriens aller beste sangere og liveperformere.

Hans flameboyante klesstil og bevegelser på scenen fikk folk til å gå av hengslene på konsertene. Noe vi som har sett konsertopptakene fra Live Aid på Wembley i 1985 husker svært godt.

«Vi hadde fulgt med hele dagen, men da Queen gikk på sa ingen ett ord før de var ferdige», husker jeg en gammel sjef sa til meg en gang da vi snakket om Queen. Freddie Mercury var utenomjordisk med sitt unike vokalspekter, som ofte kan minne om noe en operasanger innehar.

Freddie Mercury under en konsert i Sydney i 1985. Foto: GILL ALLEN / AP

Men vi skal ikke glemme at Queen ikke bare var Freddie. Hver eneste plate inneholdt minst en låt skrevet av hvert bandmedlem. Brian May, John Deacon og Roger Taylor utgjorde nemlig resten av Queen med sin kreativitet, nyskaping og progressive musikk.

For man visste aldri helt hva som kom når Queen kom med ny musikk. Var det kult? Var det rart?

Rundt år 2010 kåret nemlig P3-musikkprogrammet «Sexy» med Totto Mjelde og Tarjei Strøm Queen-låta «Mustapha» til «tidenes dårligste låt skrevet av et populært band».

De jeg kjenner som elsker Queen steiler selvsagt når jeg nevner kåringa, og forsvarer låta med nebb og klør. Men vi må vel ærlig innrømme at den er kjempesær.

Brian May under en konsert i 2006 Foto: JAE C HONG / AP

Alle har sitt Queen-minne. Enten det er første gang de hørte ei skive, første gang de så et konsertklipp, eller et idrettsøyeblikk hvor «We Are The Champions» ble spilt.

Spennvidden i Queens låtmateriale brer seg så bredt at man er fristet til å bruke uttrykket musikkjennere bruker om The Beatles sin låtkatalog; «det finnes en Beatles-låt til en hver anledning av livet ditt».

Og det hører også med til historien at selv om dronning Elisabeth er død, så er ikke Queen død.

Selv om Mercury forlot oss i 91 ble bandet aldri formelt oppløst. Etter en lang pause fra konserter forsøkte de seg med gjesteartister, og landet til slutt med Adam Lambert. Her er det viktig å understreke at bandet aldri erstattet Freddie Mercury, men skrev alltid «Queen + Adam Lambert» på konsertplakaten.

Queen med frontfigur Freddie Mercury under konserten i Drammenshallen. Foto: Foto Tormod Kjensjord / NTB / NTB

I det vi skriver november 2023 hvor alle platene av Queen virker å være utgitt, konsertfilmene finnes på nettet og en egen spillefilm har høstet Oscar. Men vi trenger ikke jakte sjeldnere og sjeldnere konserter med de gjenlevende bandmedlemmene om vi skal oppleve Queen.

Vi kan også se til musikalscenen.

For i år 2002 var det klart for «We Will Rock You» på West End i London. Et stykke skrevet av den britiske komikeren Ben Elton, i samarbeid med bandmedlemmene Brian May og Roger Taylor.

Her kan også filmentusiaster glimte til med en funfact om at selveste Robert De Niro har vært med på å produsere stykket.

Nå skal altså stykket til Verdal, hvor selveste Verdal Teaterlag får det ærefulle oppdraget om å gi liv til en ny Queen-bølge på Innherred. Her er det bare å begynne å pugge tekstene, som vi egentlig kan så utmerket godt fra før av.

Er Queen verdens beste band?

De er i alle fall en knakende god kandidat siden ingen virker noen gang å gå lei å trampe takten til We Will Rock You og synge med på Bohemian Rhapsody på fest.

Freddie Mercurys signatur-krone, som han brukte under 'Magic'-turneen. Her utstolt ved auksjonsbyrået Sotheby's i London. Foto: Kirsty Wigglesworth / AP

...pssst. Og til deg som har scrollet heeeelt ned hit. En liten fun fact ligger å venter på deg som en liten gevinst.

I 2021 gjorde Universitet i Missouri en undersøkelse blant 2000 briter om hvilken sang som gjorde dem mest glad.

Queens «Don’t Stop Me Now» kom da på topp. Les mer om funnene her.