Tidligere statsminister, AP-leder, nå årets Olsok-profil og generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg, besøker torsdag Stiklestad. Der skal han, gjennom Talerstolprogrammet, holde foredraget «Sikkerhet i en usikker tid» og samtale med Anne Grosvold. Videre fortalte han Innherred om viktigheten av teknologisk overtak for NATO, og at vi ikke må la teknologien styre oss.

I foredraget underholder Stoltenberg med vittige bemerkninger, anekdoter, før han forteller om hvordan han opplever Europas århundrer med konstant krig nært seg, i Brüssel.

Stoltenberg fortalte om NATOs kjerneprinsipper. Det første er viktigheten av internasjonale institusjoner, det andre er forvaltningen av musketerenes prinsipp om «en for alle, alle for en», og betydningen av et troverdig og avskrekkende forsvar. Det tredje prinsippet er dialog.

Etter foredraget mente enkelte publikummere at Stoltenberg er talefør, artig og sjarmerende, som alltid, men at innholdet kanskje ga seg selv. Samtidig er nok det kanskje også dét som er Stoltenbergs rolle her på Stiklestad: å fortelle at den freden vi har hatt i 70 år, ikke behøver å vedvare. Å minne oss på at den tryggheten som, tross tabloid skremsel, har blitt selvsagt, ikke er noen naturkraft som består av seg selv, men noe en må tenke på og ofre noe for.

Foredraget, og samtalen med Grosvold, kan en lese mer om i lørdagens papirutgave. Under følger et intervju Innherred gjorde med Stoltenberg før foredraget.

For lite handling

Før talen rakk Innherred et kort intervju.

Generalsekretæren sier til Innherred at blant annet spredning av atomvåpen, fattigdom og sult, og klimaendringer truer sikkerhet og stabilitet. Han snakker videre om atomvåpen og klimaendringer:

– Vi må ta begge deler på det største alvor, og bidra til å redusere redusere faren for bruk av atomvåpen og å bekjempe klimaendringene, sier Stoltenberg.

Generalsekretæren sier videre at han opplever at klimaendringene får stor oppmerksomhet, men at det ikke holder.

– Jeg er ikke først og fremst bekymret for mangel på oppmerksomhet, men mangel på handlekraft. Vi ser at på tross av mye oppmerksomhet så er det fortsatt slik at klimautslippene vokser i verden. Og det skyldes jo selvfølgelig at en må løse to problemer samtidig. En må løse både fattigdomsproblemet og klimaproblemet samtidig. En kan ikke velge mellom enten økonomisk utvikling; utrydding av fattigdom; eller miljø – det er utfordringen, sier Stoltenberg.

Viktigheten av å dele

Det utvikles mye teknologi i Norge, sier Stoltenberg, og Norge er ledende på en del områder som dreier seg om forsvarsteknologi.

– Vi bidrar til F35-prosjektet, vi bidrar til viktige ting innenfor kommunikasjon, nye materialtyper. Men Norge er et lite land, slik at det vil aldri være slik at vi kan være ledende på et teknologiområde bredt over.

Vi vil alltid være avhengig av å dele teknologi med andre sier Stoltenberg.

– Det er en av styrkene med NATO, at da kan vi gjøre det som allierte, og det er noe av det NATO bidrar til også – vi utvikler teknologi og systemer sammen. F35-prosjektet er et godt eksempel på det. Det er et USA-eid prosjekt, ved Lockheed Martin. Så bidrar mange land med komponenter, deler.  Norge bidrar med noen komposittmaterialer, våpensystemer, og på andre områder. Det utvikler norsk forsvarsteknologi, og det utvikler mange andre lands forsvarsteknologi. Så vi kan gå sammen og lære av hverandre og få til gode systemer sammen.

Samarbeid innad i NATO er altså viktig for generalsekretæren.

Hva med datateknologi? Europa utvikler mye, men det eies ofte av internasjonale selskaper. Samtidig eies ofte amerikansk og kinesisk teknologi av dem selv. Har det noe å si?

– Noe kritisk infrastruktur må vi i alle fall ha kontroll over, men Norge vil alltid være avhengig av å jobbe med andre land for å utvikle avansert teknologi. Vi er gode på en del områder, men det sier seg selv at så mye som i dag drives av teknologi, vil vi være avhengig av å jobbe med andre land, sier Stoltenberg.

Noe av det samme gjelder generelt i Europa.

– De utvikler mye teknologi de og, men Europa er en del ganske små og mellomstore land som er avhengig av å jobbe med andre. Det er bare de aller største landene i verden som kan dekke det meste av teknologien selv, sier Stoltenberg.

Bidrar til en stabil verden

På spørsmål om betydningen av kunstig intelligens-kappløpet for NATOs forsvarsevne fremover, svarer generalsekretæren at det er ett eksempel på teknologi som har enorme muligheter, men også store farer i seg.

– Det er det som ofte gjelder teknologi, og har vært tilfelle for teknologi, egentlig alltid – brukt på den rette måten kan det gi nye fremskritt, store fordeler, brukt på feil måte kan det være veldig farlig. Det gjelder selvfølgelig sånt som kjernefysisk teknologi, bioteknologi, og mange andre typer teknologi. For den skyld også datateknologi, men det gjelder også kunstig intelligens. Selvstyrte våpensystemer, selvstyrte systemer – og det er noe NATO og NATO-land jobber mye med, fordi vi må sikre at vi fortsatt har et teknologisk overtak, som vi stort sett alltid har hatt. Samtidig må vi passe på at dette skjer innenfor folkerettens rammer, og passe på at ikke teknologien styrer oss, men at vi styrer teknologien, sier Stoltenberg.

Så synes han europeiske land bidrar godt til en stabil verden.

– Både gjennom NATO-samarbeidet, men også gjennom at en bidrar til å bekjempe fattigdom, klimaendringene. Så europeiske land tror jeg i hovedsak gjør veldig mye riktig. En utfordring er byrdefordelingen mellom NATO-land. Alle NATO-landene har lovet hverandre å investere mer i sikkerhet. Det er ikke alle som følger opp de løftene, men der regner jeg med at det begynner å skje ting, sier generalsekretæren.