–Det er galskap, sier Morten Røsrud med et trett smil, der vi møter ham i leiligheten ved Gamle Kongeveg Nord.

Regissøren og dramalæreren oppsummerer det nye livet som småbarnsfar. For snart tre uker siden fikk han datteren Alma med samboer Hanna Christoffersen.

–I går ville hun bare sove på stellebordet, på badet. Så da satt jeg der, to og en halv time på do, og passet på henne og bladde gjennom telefonen.

«For mye bra»

Det blir kanskje ikke så mye søvn, men det er likevel en særdeles god periode for Røsrud. To dager etter fødselen, mens de hadde det hektisk med nyfødt og folk som kom og gikk, fikk de tilslag på ny leilighet. Forrige tirsdag ble han forresten nominert til Heddaprisen for beste barneforestilling, for regi på forestillingen «Tobias og dagen det smalt». Alle gode nyheter kommer på samme tid.

–Det er for mye bra, sier han, litt medtatt, men veldig fornøyd.

Røsrud studerte skuespill ved skuespillerutdanninga ved Nord universitet, men ble snart regissør. Etter to år på Senja med Rimfrost Produksjoner, kom han tilbake til Verdal for å bli pedagog, og jobber på skuespillerutdanninga. Nå har han regissert i åtte år, men dette er hans første forestilling ved et institusjonsteater. Foruten Gullsekken er dette hans første nominasjon, attpåtil er det den mest høythengende prisen i norsk teaterliv.

–Det er kjempestas. Vi lagde en fin forestilling. Det er spesielt artig fordi Rimfrost er en gruppe med tidligere studenter fra Nord. Det er bra for utdanninga også. Vi får mye frihet av ledelsen til å kombinere pedagogikken med utøvende, og det fører til gode impulser tilbake til skolen.

Tobias' dag

Forestillingen handler om 9-åringen Tobias, som er i trøbbel etter å ha dytta den kuleste gutten i klassen. Han vet ikke hvorfor han gjør det, men kanskje er det fordi alle kaller ham Cecilie, og at det prikker i kroppen hver gang noen kaller ham jente. Han er jo Tobias, meteor- og dinosaureksperten.

–Det er et spennende tema, og en spennende utfordring å lage en forestilling om noe som er litt vanskelig og utilgjengelig, og prøve å lage en lett og undrende forestilling som er tilgjengelig for alle.

Stykket er en samproduksjon mellom Rimfrost og Hålogaland teater. Det er etter idé av Kristine Tunheim, og skrevet av debutant Jenny Svensson.

–Det er ekstraordinært av Jenny. Det er kult for oss alle, men det er ekstremt å bli nominert for sitt første manus.

Så ble det fødsel

Teamet brukte to-tre år på research, hvor de intervjuet transpersoner, barn og ulike interesseorganisasjoner. De følte seg veldig klare da produksjonen begynte, og ble godt fornøyd selv, allerede før de gode tilbakemeldinger fra publikum og anmeldere begynte å flomme inn.

–Vi var et sterkt kunstnerisk team som jobbet tett og nært med å finne balanse i utfordringer mellom tema og formspråk, og få det til å spille på lag. Vi pushet det så langt vi kunne.

En kveld kom Røsrud hjem fra jobb i ti-tiden, og samboeren begynte å få rier. Ved midnatt var de på sykehuset, og halv tre var datteren født.

–Vi fikk noen rolige dager på sykehuset. Så vil jeg rette en spesiell takk til jordmor Lillian og barnepleier Anette som tok i mot barnet, og vår faste jordmor Marit. Levanger sykehus er et kjempested, de gjorde en kjempejobb.

Røsrud selv er vant med å jobbe med barn, i alle fall med barn som målgruppe, siden han har regissert flere barneforestillinger tidligere. Det nyeste prosjektet er kanskje det mest spesielle:

«Barn er så åpne»

–Det er utrolig spennende, og enormt lærerikt. I denne prosessen handlet mye om å være åpen i møte med det nye, og møte det med kjærlighet og nysgjerrighet. Det er ikke bare blå og rosa, det er flere farger i regnbuen. Vi har en tendens til å plassere i kategorier. Men barn skal få lov til å eie egen identitet, og sette pris på egne særegenheter. Så lærte jeg mye om egne fordommer. I løpet av prosessen har jeg møtt meg selv i døra flere ganger. Det er mange måter å være menneske på. Alle skal bli sett og hørt som den de er.

–Hvordan gikk dere frem for å forklare det med «født i feil kropp» til barna?

–Det er stort sett voksne som har fordommer. Barn er åpne. Når du forteller at en jente kan være gutt inni seg, så sier de «Åja». Det er jo noe helt normalt vi skal beskrive for dem.

Røsrud er fra Drøbak, Christoffersen fra Tromsø, også møttes de på midten. De flyttet sammen for to år siden, etter å ha vært kjærester i sju:

–Det var faktisk forrige gang vi ble intervjuet. Journalisten spurte om vi var kjærester, også sa vi «jaa, vi er vel det?», sier Christoffersen.

Tar en kunstpause

I juli skal de flytte til Trondheim. Christoffersen jobber der, og nå blir det Røsrud som må pendle. Selv om han skal til Innherred hver ukedag, synes han det blir vemodig å skulle flytte:

–Vi har trivdes veldig godt her, sier Røsrud når han står og ser utover åkrene og sundet. Jeg kommer til å savne kyra.

Hva nominasjonen har å si for karrieren videre, vet han ikke ennå. Nå skal han undervise, skrive doktorgradsavhandling, og tilbringe tid med Alma.

–Jeg aner ikke, men håper jo det har noe å si. Det blir vel nye prosjekter snart, men først skal jeg ha en liten kunstpause.

92623783

joachim.nessemo@innherred.no