Den legendariske Olavssaga 263 sider. Saga Bok.
Trenger vi mer Olav nå? Om svaret er ja er det bare å sette av høsten til kakao og lesestunder om en av norgeshistoriens mest omtalte skikkelser.
Noen vil kanskje bruke uttrykket «samme mølet, ny innpakking» - altså at her er intet nytt. Selv blir jeg nok en gang uten svar på hvordan denne helgenkongen egentlig var som menneske. Men at han var viktig både før og etter sin død, tviler jeg ikke et skund på.
Utfordret alt og alle
Etter en rask gjennomlesning, slår det meg hvor til de grader Olav Haraldsson utfordret de etablerte maktstrukturer, ætter og relasjoner langs norskekysten og i innlandet. Hårek fra Tjøtta, Tore Hund, Kalv Arnesson og andre hadde meget god grunn til å stå opp for hverandre.
Vi er mange som har lest Snorres Kongesagaer, Heimskringla som er datert til 1230. Den er en slags «skolebibel» for historien om de norske kongene av Ynglingeætta fra førhistorisk tid, via rikssamlingen under Harald Hårfagre i 872 til slaget på Re i 1177.
Men så var det altså en kar som noen tiår før Snorre skrev en biografi om helgenkongen fra hans fødsel og til hans død. Denne boka er kjent som Den legendariske Olavssaga.
Kjent og ukjent
Mye av innholdet er det samme som i Heimskringla, men slett ikke alt. De to forfatterne har bearbeidet stoffet om Olav Haraldsson og historier litt forskjellig. I Den legendariske Olavssaga er det lagt til en større mirakelsamling.
Litt forenklet kan en si at Snorre Sturlasson har redigert, ryddet opp og gjorde det hele til en mer lesbar fortelling. Når det er sagt, er det med stor interesse vi nå leser i den Den legendariske saga som nå utgis på Saga bok forlag.
Første del, om fødsel og barndom, er mer utfyllende enn Heimskringla. Ellers kjenner vi igjen det meste. Siste del, mirakelsamlingen, er lånt fra Olavslegenden Passio Olavi.
Her er også en heller ukjent beretning om to menn som gjør narrestreker med kong Olav i Gauldalen - uten at de vet hvem de driver gjøn med. Flere mirakelhandlinger er knyttet til Nidaros og i sagaen leser vi at «Kong Olav gjorde kjøpstaden i Nidaros mye større, fikk bygd en kirke der og ga den stor rikdom.»
Kristen, god og klok
I den legendariske saga fremstår Olav tvers igjennom som en god og klok kristen. Motgang skyldes hans motstanderes ondskap. Som det påpekes i forordet; i Heimskringla får vi høre om et langt mer nyansert og komplisert maktspill. Men også der er det til syvende og sist Olavs kristne engasjement mot hedendom og blot som ligger bak motstanden mot ham. Sammenlikner man derimot Olavslegenden, Passio Olavi, fremstår Den legendariske saga som en temmelig nøktern, historisk fremstilling.
Forordet til boka er skrevet av professor i norrøn filologi Jon Gunnar Jørgensen Han kan ikke slå fast hvem som er forfatteren av Den legendariske Olavssaga, og heller ikke med sikkerhet hvor sagaen er skrevet. Men den er overlevert i et håndskrift fra cirka 1225–50, oppbevart ved Uppsala universitetsbibliotek. Manuskriptet har umiskjennelige språklige kjennetegn kan knyttes til Trøndelag, men om forfatteren var norsk eller islandsk er altså omdiskutert.
En av flere
«Den legendariske saga om Olav den hellige» er én blant flere fremstillinger av helgenkongen. De eldste fremstillingene fins i skaldedikt:
Torarin Lovtunge skrev «Glælognkviða» cirka 1032.
«Geisli» av Einar Skulesson var en monumental hyllest til Olav den hellige på 71 strofer. Dette ble fremført ved innvielsen av erkesetet i Nidaros i 1153.
«Passio et miracula beati Olavi» (Passio Olavi, Olavslegenden) er en samling mirakler skrevet ned på latin over lengre tid, av Øystein Erlendsson. Han var erkebiskop 1157–88.
«Olav den helliges saga» er den mest omfangsrike av Snorres kongesagaer. Den er datert til cirka 1230.