«Jeg satt med stjerner i øynene da jeg intervjuet ham»

Jegerpodden. John Petter Mellingen.  Foto: Anders Vinje

Petit

Denne uken kan man lese portrettet om en av de to bak skandinavias mest populære jaktpodcast.

Jeg er selv jeger, så da jeg intervjuet ham om dette var det vanskelig å ikke sitter der med stjerner i øynene.

De to har på kort tid bygd opp et konsept rundt de gode jakthistoriene, historiene vi jegere er så glade i å fortelle. Helst rundt bålet med noe godt i koppen.

Attpåtil går de aktivt inn for å gjør det til en jobb. Slikt får man respekt av fra en felles jeger. Samtidig inspirerte det meg til å fortelle en av mine jakthistorier.

Jeg kunne fortalt om den gangen vi leide oss terreng i Lierne og endte opp med å skyte en rype på fire mann på fire dager. Regnet ikke kilospris på den rypa for å si det sånn.

Eller om den gangen rådyrbukken datt 10 minutter ut i første jaktdag. Eller kanskje om den første gangen vi skjøt over 100 gjess i liten storm på Nesset.

Det blir mange historier når man har jaktet noen år, men historien jeg vil fortelle er ikke ferdig enda. Det håper jeg den blir til høsten. I tre år nå har jeg jaktet på den samme rådyrbukken. En grov, gammel bukk som sannsynligvis har gjort sitt og som kan tas ut til fordel for unggutta. Men neida. I tre år har han lurt meg, og kjenner jeg han rett så prøver han igjen til høsten. Første gangen jeg så han sto han i åkerkanten. Jeg snek meg mesterlig gjennom det høye gresset og kom meg på 100 meter. La an og skulle trekke av, men hadde glemt å puffe frem sluttstykket. Klikka sa det, bukken så på meg og stakk.

Året etter sto han igjen på samme plass. Jeg snek meg til en oversiktlig plass og lokket. Han bare tittet på meg, bjeffet og stakk. Så han ikke mer den sesongen. I fjor så jeg han bare en gang, men han så meg først..

I år, da skal jeg lure ham.