Fantastisk, ikke sant?

Til tross for mange dårlige nyheter og rykter (som at Russland fortsetter å lage problemer), fikk vi endelig en hyggelig nyhet – Warda fikk jobb på Levanger Voksenopplæring! Alle som jobber eller studerer der, var veldig glade for dette. Alle som jobber eller studerer der, er også veldig glade i Sadek, Warda og barna deres som går på skolen der. Men la oss ta det fra begynnelsen. Fra de første dagene på Levanger prøvde Sadek Ahmad å snakke med meg. Selv om det var kjempevanskelig – jeg kunne ikke kurdisk eller arabisk, og han snakket ikke armensk, russisk eller norsk – forstod jeg at Sadek sa at vi hadde truffet hverandre før og snakket litt for mange år siden. "Jeg er sikker," sa han, "men husker ikke hvor." Men det er umulig, tenkte jeg. Jeg har aldri vært i Nord-Syria. Etterpå fikk jeg vite at Sadek og kona hans har ni barn. Fantastisk, ikke sant? For mange år siden snakket jeg med en kurder som hadde ni barn – åtte gutter og ei jente, vet du. Men han bodde i Beirut.

Sadek er en trofast venn, en elsket ektemann og en fantastisk far Så langt Sadek husker, jobbet han, hjalp foreldrene, jobbet i hagen, passet på flokken og kjørte traktor. Allerede som 12-åring jobbet Sadek helt alene. Han tok med sauene for å beite i fjellet. Tenk deg bare en 12-årig gutt med hest, to hunder og våpen, helt alene på fjellet som var fullt av ulv og andre ville dyr. På fjellet følte Sadek seg som en konge. Alt og alle adlød ham, til og med ulver og andre ville dyr. Allerede som 12-åring kunne Sadek helt alene slakte sauer, grille, ta imot nyfødte lam... I dag er jeg og Sadek venner. Han er veldig flink. Da han bare var 24 år gammel, giftet han seg med en vakker jente. Og det var ikke bare hennes skjønnhet som erobret Sadek. Nei, Sadek fant i henne en trofast venn, en elsket ektefelle og en fantastisk mor.

Hva trenger en jente mer for å bygge en lykkelig familie! Warda ble født og vokste opp i en stor by i Nord-Syria. Familien var ikke rik, men heller ikke fattig. Hun hadde en lykkelig barndom. Selv om hun bare gikk på skole i fem år, fikk hun jobb på sykehuset som sykepleier. Alle – ansatte, pasienter eller besøkende – var glad i henne. Da hun var 18 år gammel, besøkte en sjekk gutt henne og begynte å snak… Warda skjønte med en gang at dette ikke bare var en vanlig samtale! Det viste seg at gutten var sønnen til morens bestevenninne. Da Warda prøvde å vite mer om Sadek, ble hun forelsket i ham – alle snakket bare positivt om ham. Alle sa at Sadek var arbeidsom, hyggelig og snill. Hva trenger en jente for å bygge en lykkelig familie! Sadek var 24 år gammel, og Warda var 18. Til tross for at Sadek og kona ikke kjente hverandre fra før, startet de en ekte kjærlighet. Sadek kjøpte gull armbånd, øredobber og en klokke til henne, og etter en uke giftet de seg.

De har fått ni barn! Åtte gutter og en jente! Bravo Sadek, jeg misunner deg! "Men vi planla å få seks barn," forteller Warda. "Men alle ble gutter! Jeg ønsket meg en jente, og det var først den siste som ble det." Det var en lykkelig familie, det var et lykkelig liv. Sadek måtte rive ned alt som var bygget over så mange generasjoner av hans forfedre... Da borgerkrigen startet i Syria, forsto Sadek og Warda at det ikke ville bli bra for minoritetene, spesielt for kurdere. Tre av guttene flyttet til Libanon, Beirut. Men Sadek og Warda fortsatte å være i Kobani for å passe på familien og gården. Snart aktiverte radikale ekstremistiske religiøse grupper seg. Mange kurdere ble drept, torturert og mistet eiendommene sine. Livet til familien hans var i fare. "Det handler ikke om religion eller nasjonalitet," sier Sadek og Warda. "Vanlige folk starter ikke krig, dreper ikke uskyldige mennesker, stjeler eller kidnapper folk."

Ja, det er sant, verden er så liten Så kom den dagen da familien måtte flykte fra hjemlandet sitt! Det var flaks at de klarte å selge saueflokken sin. Før de flyktet, rev Sadek alt for at ISIS ikke kunne bruke eller nyte det. Ingen kunne forestille seg hvordan familien følte det da han begynte å rive ned alt som var bygget over så mange generasjoner av hans forfedre... Familien tok bare med seg klær fra gården deres. De flyttet til Libanon, Beirut. "Hvor i Beirut?" spurte jeg. "Jeg har vært i Beirut mange ganger. Mine trofaste venner bor der." "I det armenske kvartalet midt i Beirut," sa Sadek. Bingo! Ni barn (åtte gutter og en jente), kurder, i Libanon, i Beirut, i det armenske kvartalet! Det stemmer, for mange år siden traff jeg en kurder som hadde ni barn (åtte gutter og en jente). Vi prøvde å snakke litt med en armensk tolk på gaten! Ja, det er sant, verden er så liten.

Lærerne var så snille og hyggelige at jeg ikke hadde noe annet valg enn å lære språket For tre år siden kom familien til Norge. Allerede på flyplassen ble de møtt av hyggelige mennesker. Da de kom til Levanger, opplevde de et ekte sjokk - de fikk sitt eget hus. Inne i huset var alt de trengte for å bo - kjøkkenutstyr, sengetøy og håndklær. Kjøleskapet var fullt av mat. "Fra første dag her på Levanger var alle veldig snille og hyggelige mot oss," sier Warda. "De er ekte engler!" Warda startet å hjelpe til på kjøkkenet, helt gratis! Her i Norge gikk Sadek på skole for første gang i livet sitt. "Det er veldig vanskelig i min alder å lære et annet, fremmed språk," sier Sadek. "Da jeg hadde lært bokstavene, skrev jeg først og fremst navnet mitt, 'Sadek'." Warda går også på skolen. "I begynnelsen var det veldig vanskelig," forteller Warda. "Jeg var sikker på at jeg ikke klarte det. Jeg gjorde mange feil. Men lærerne var så snille og hyggelige at jeg ikke hadde noe annet valg." I tillegg begynte Warda å hjelpe til på kjøkkenet, helt gratis!

Det var ikke deilige og smakfulle matretter. Nei, det var matfyrverkeri! På voksenopplæringen har vi en av Norges billigste og mest smakfulle kantiner. Er det mulig at ca. 200 elever, lærere og gjester fra så mange forskjellige steder er enige om at maten på Levanger voksenopplæringens kantine er nydelig? Ja, hvis maten er laget av Joan og Warda. En vakker dag arrangerer flyktningtjenesten, voksenopplæringen på Levanger og NAV et fagkurs på kjøkkenet for elever fra så mange forskjellige steder. Warda fra Syria var en av deltakerne. Kurset gikk over tre dager på skolen og to dager i praksis. Noen av deltakerne hadde ingen eller bare litt skolegang før de kom til Norge. De lærte mye om det norske arbeidsmiljøet, om hygiene og om matoppskrifter. Og da kurset var ferdig, inviterte deltakerne alle som hadde deltatt eller arrangert fagkurset. Jeg som har vært på forskjellige restauranter i hele verden, ble sjokkert på en hyggelig måte. Det var ikke deilige og smakfulle matretter. Nei, det var matfyrverkeri! Det var kunstverket egentlig! Bravo til deltakerne på kurset!

Først fikk Warda sjokk. Drømmen hennes ble virkelighet! Warda fortsatte å ha praksis, men det viste seg at Joan skulle være borte i en hel måned, og Warda skulle greie å lage, selge mat og passe kasseapparatet. Det gikk kjempebra. Ingen merket at Joan er borte. En dag, en kjempefin dag, sa rektor Tommy at han ville snakke med Warda. Hun var veldig spent! Men da rektor Tommy sa det samme, kunne ikke Warda tro sine egne ører. Han sa at alle var kjempefornøyde med henne og jobben hennes på kantina. Og dette var ikke alt heller. Og i tillegg sa han at Warda hadde fått jobb på Levanger Voksenopplæringens kantine! Først fikk hun sjokk. Drømmen hennes hadde blitt oppfylt, kan du tro det? Warda var kjempeglad for dette. Og ikke bare på grunn av jobben hun fikk. For henne var det enda viktigere at hun skulle fortsette å være på Levanger Voksenopplæringen. Levanger Voksenopplæring er et veldig viktig sted for Wardas liv her i Norge. Mannen og tre av barna hennes går også på Levanger Voksenopplæring. Her kan Warda snakke med folk fra Syria og mennesker fra hele verden. Her på Levanger Voksenopplæringen føler hun seg hjemme, blant familie og venner. "Skolen er min familie i Norge," liker Warda å si.

Drømmene deres vil bli virkelighet her i Norge Warda er lykkelig-Sadek fikk førerkort, de har kjøpt bil, og de har et trygt og likeverdig liv her i Norge. "Det viktigste for meg er at barna går på skolen, de skal fortsette å leve i den vakreste og snilleste verden," sier Warda. Hun har bare to drømmer igjen å oppfylle. Å reise til Danmark, Nederland og Østerrike for å besøke guttene sine som bor der. Og den andre drømmereisen skal gå til Libanon. Hun og Sadek skal til Beirut, til de armenske kvartalene hvor den vanskeligste perioden i livet deres var. Der skal de treffe armenske naboer som var så snille og hyggelige mot dem. Jeg har massevis av bevis på at drømmene deres vil bli virkelighet her i Norge. Da borgerkrigen i Syria startet, drømte Sadek og Warda om et rolig sted å bo. Fullført! Sadek drømte om at barna skulle gå på skole. Fullført! Sadek drømte om å få førerkort, kjøpe bil her i Norge. Fullført. Warda drømte om å få jobb på et kjøkken på Levanger voksenopplæringen. Fullført! ... Så mine kjære lesere - fortsett å drømme. Vili fra Armenia

Warda hadde fått jobb på Levanger Voksenopplæringens kantine!