Hvorfor er navnene til Nansen og Bodil Catharina Biørn udødelige for Armenia og det armenske folk? Hun var en norsk misjonær, hjelpearbeider, sykepleier og jordmor. Bodil reiste som misjonær til den armenske byen Mush i 1905. Hun opplevde ødeleggelsen av hele den armenske bydelen, massakren av befolkningen, nære medarbeidere og barna i barnehjemmet. I 1921 reiste hun til den nyopprettede Armenske Republikken og startet Norsk Barnehjem for barna som mistet foreldrene sine i folkemordet mot armenere som Tyrkia gjennomførte. Men snart ble hun utvist av bolsjevikene i 1924. Da reiste hun til Aleppo i Syria og etablerte et nytt barnehjem der, samt en poliklinikk for de armenske foreldreløse barna som overlevde folkemordet på armenere i 1915. Dette drev hun til 1934, da hun returnerte hjem til Norge. Hun fortsatte å støtte barna gjennom innsamlinger, avisartikler og foredrag til sin død. Overalt, i byen Mush i det historiske Armenia, i Den Armenske Republikken og i Aleppo i Syria, kalte de armenske foreldreløse barna henne "Mor".
Nansen følte en sterk kjærlighet til Armenia og det armenske folk Nansen, som da var 64 år, besøkte Armenia i 1925. For ham var det en gammel drøm å kunne besøke dette bibelske landet. Nansen prøvde så langt han kunne å hjelpe de armenske flyktningene som etter folkemordet i 1915 var spredt til mange land. I 1927 ga han ut boken «I Armenia». I boken presenterer han leseren for Armenias historie. Han påpeker at Armenia er en av vuggene for vår sivilisasjon. Han verdsatte Armenias rolle i europeisk kultur. Nansen følte en sterk kjærlighet til Armenia og det armenske folk. Så lenge han levde, var Nansen i brevkontakt med dem. Norge fødte og fostret Nansen, men da han døde, var tapet kanskje størst for Armenia. Hele folket sørget. Armenia og armenere satte Nansen høyt. Mange takknemlige armenere kaller sønnene sine Nansen. Urnen med jord fra Fridtjof Nansens og Bodil Biørns grav ble lagt ned ved minnesmerket i Jerevan over folkemordet i 1915. Og slik kan takknemlige armenere legge blomster på deres grav. 24. april hvert år sørger armenere over hele verden over den halvannen millionen armenere som ble drept i Vest-Armenia i 1915.
Hvor Nansen er når de trenger ham mest… Mange demokratiske land i hele verden (Frankrike, Hellas, Canada, Sveits, Argentina, USA, Tyskland, Slovakia, Nederland, Belgia, Sverige, Argentina, Polen osv.) har anerkjent og fordømt folkemordet som tyrkerne gjennomførte i 1915. Og til tross for at Norges beste sønn og datter var blant de første som fordømte dette, har dessverre ikke staten Norge gjort det ennå! Hvordan er situasjonen i Armenia i dag, 100 år etter folkemordet? Ganske komplisert. Dette gamle, lille demokratiske landet ønsker og prøver å bli igjen en del av den siviliserte verden. Og det er en "erkefiende" for diktatoriske Tyrkia, Aserbajdsjan og Russland. De prøver å okkupere det lille men frihetselskende landet. For tre år siden angrep de og okkuperte Nagorno Karabakh. Og for litt over en måned siden måtte 100 000 armenere forlate sine hjem og flykte fra Nagorno-Karabakh etter konflikten. Roger Rein har skrevet på Facebook-siden sin, «Fridtjof Nansens statue er fremtredende plassert i Jerevan. Jeg har gått forbi polfareren, fredsprisvinneren og vennen av Armenia mange ganger de siste to ukene. Mange armenere spør seg nå hvor Nansen er når de trenger ham mest…» Hvis Norge har født Fridtjof Nansen og Bodil Biørn, vil slike mennesker bli født i dag også, tenkte jeg.
Armenia med norsk aksent For en måned siden besøkte jeg Armenia. Denne gangen hadde Armenia litt mer norsk aksent! Jeg har truffet mange norske som var der for å støtte Armenia! Den første nordmannen jeg møtte i hjemlandet mitt var Roger Rein. Vi har sammen besøkt mange steder. Det er utrolig! Han snakker ikke armensk eller russisk, og armenere snakker ikke norsk, men Roger snakker med alle, og alle snakker med Roger. Enda mer! De forstod hverandre! -Armenia er blitt mitt andre fedreland, forteller han. - I år har jeg vært i landet to ganger, mens jeg var der fire ganger i fjor. Jeg kom dit første gang for ti år siden, og har hatt jevnlige besøk til landet etterpå. I 2019 var jeg til sammen elleve uker i Armenia. Det ga meg muligheten til å dykke ned i landet, bli kjent med masse forskjellige folk og sette meg skikkelig inn i det som skjer der. Jeg lot meg begeistre av den fredelige folkelige revolusjonen i landet i 2018, da dagens statsminister, Nikol Pashinyan, ble den ledende politiske skikkelsen i landet. Landet har fortsatt enorme utfordringer. Tre kriger er utkjempet på de siste ti årene. Det politiske klimaet er giftig. Jeg finner det kjempeinteressant å følge på nært hold utviklingen fra et post-sovjetisk, korrupt styresett til en demokratisk valgt regjering som nå vil kutte båndene til Putins Russland og gå enda mer i vestlig retning.
Armenia er et spennende land å bli kjent med -I høst var jeg i Armenia i tre uker, fortsetter Roger.- Jeg kom dit rett etter at Aserbajdsjan hadde brukt militærmakt mot befolkningen i Nagorno-Karabakh og jagd på flukt et hundre tusen armenere ut av området de har bodd på i tre tusen år. Den etniske rensingen av Artsakh, som armenerne kaller området, preget alle jeg møtte. De lurte på hva som var det neste trekket fra diktatoren som styrer nabolandet Aserbajdsjan. Mitt inntrykk er at flertallet av befolkningen er så trett av konflikter og krig at de velger å stole på statsministeren som jobber for å mest mulig normalisere forholdet til sine naboland Aserbajdsjan og Tyrkia, og trekker landet mest mulig i retning EU og Nato. Jeg ønsker jo at flere nordmenn oppdager dette fantastiske folket som har en så rik historie. Jeg ser på muligheten for å arrangere turer dit for de som ønsker seg en annerledes opplevelse. Vi hadde en lesertur til Armenia i 2018, da jeg satt som redaktør i Innherred. Den var vellykket. Dette er et spennende land å bli kjent med. Mitt lille bidrag er å prøve å utdanne folk hjemme om hva som skjedde i et land og en region som de fleste i Norge ikke har noe med. Det var det jeg ville fortelle deg i dag. Og for å sitere min gode venn Tim: "Jeg kan ikke gi opp!" Takk kjære Roger at så vanskelige tider for Armenia du er i hjemlandet mitt og hjelper og støtter oss.
Etter mer enn 20 år her i Armenia, føler Tim seg nok først og fremst armener Nordmennene jeg møtte i Armenia fulgte denne tragedien nøye. Mange av dem gjør en utrolig innsats på frivillig basis for å gjøre det de kan for å hjelpe. Tim Straight er æreskonsul for Norge og Finland og leder den humanitære organisasjonen Homeland Development Initiative Foundation (HDIF), en organisasjon han grunnla her i Jerevan i 2013. For Tim er det veldig viktig å hjelpe flyktninger fra Nagorno-Karabakh ved å produsere varme skjerf og luer, nå som en kald vinter står for døren. Mat, seng, madrass og sikkerhet er også viktig, Han er tilgjengelig 24 timer i døgnet, 7 dager i uken for å gjøre alt han kan for å hjelpe. Tim fokuserte på å skaffe jobber og inntekt til kvinner på landsbygda i Armenia. Produktene de produserer selges, og klærne de lager gis til de som trenger dem mest. Tim har bodd i Norge i 16 år og føler seg nok mer knyttet til Norge enn til hjemlandet USA. Men nå, etter mer enn 20 år her i Armenia, føler han seg nok først og fremst armener. Den norske konsulen står midt i en flyktningkrise. Han er en kjent og anerkjent person i Armenia, etter mer enn 20 år i landet. Han er et samlingspunkt for det nordiske miljøet i byen. Tusen takk, kjære Tim! USA, Norge og Armenia er stolte av deg!
Hans hjerte banker av kjærlighet til Armenia og det armenske folket Sven-Erik Rise er rektor og fransklærer i Oslo Private Gymnasium. Han har engasjert seg sterkt i Armenias og armenske flyktningers situasjon. Jeg traff den fantastiske Sven-Erik Rise ved en tilfeldighet i Jerevan sentrum. Jeg hilste på ham og begynte å snakke på norsk. Men han svarte meg på armensk. Ja, det er sant, jeg har glemt. For armenere har han et armensk navn - Tigran Van. I Armenia snakker han armensk! Hans hjerte banker av kjærlighet til Armenia og det armenske folket. Sven-Erik har allerede skrevet to bøker om Armenia – «Hayastan - Derfor elsker jeg Armenia» og «44 dager i Artsakh». - Sven elsker Armenia og dets folk veldig mye og støtter Armenia veldig, skrev Karina Manukyan på Facebook-siden sin. - Sven og vennene hans fra Norge og Europa donerer til veldedighetsprosjektet vårt, som for tiden implementeres av Hummingbird Youth Development Center for barn fra Artsakh som for tiden bor i Stepanavan. Jeg vil takke ham veldig for hans iver og vilje til å støtte armenerne. Roger Rein, Tim Straight og Sven-Erik Rise, vi armenere er så takknemlige for dere og kommer aldri til å glemme hva dere har gjort og gjør i dag for oss armenere og for Armenia. Fridtjof Nansen og Bodil Biørn ville vært stolt av dere! Varazdat Grigoryan Nordlig Regnbues spesielle korrespondent (Armenia-Norge) PS. I de siste tider trekker Armenia landet mest mulig i retning EU. Nylig fikk Jerevan (hovedstaden i Armenia) økologiske, elektriske busser. Jeg er så stolt av at Norge er ett av de landene som finansierte dette prosjektet.
