Ethvert samfunn har sine egne lover. Lovene i siviliserte land er basert på romersk lov, men den loven gjaldt imidlertid utelukkende for menn, og det som er mest interessant for meg, som er oppvokst i et helt annet rettsfelt, fungerer lovene i kongeriket Norge! For meg var det det største kultursjokket da jeg kom til Norge for snart tjue år siden. Ja, ja, i dette guds kyssede landet fungerer lovene likt for kongen og for skrubben. Det er heller ikke vanlig å ha intime samtaler offentlig. Det er tabubelagte emner, hvorav tre er spesielt merkbare: politikk, religion og lønn. Det er bedre å bite av seg tunga enn å spørre en nordmann hvor mye han tjener, hvilket parti han stemmer på, og noen ganger deler ikke ektefeller sine politiske preferanser. Ingen vil snakke om den dårlige oppførselen til kona/mannen/barna i kaffepauser. Du vil høre diskusjoner om et TV-program, været, en avisartikkel, men ikke noe mer. Mikro- og små samtaler er stor kunst. Under lunsjen, hvis du er i praksis, kan du ikke isolere deg selv om du ikke snakker godt norsk ennå. Dette var min store feil, fordi det var en stor utfordring for en introvert utlending å sitte ved et felles bord og blafre med ørene. Også, i stedet for å dele et måltid med lærerne på Åsens skole, gjemte jeg meg på biblioteket og koste meg med å lese Andersen i originalen, og gledet meg vilt over å gjenkjenne ordene og betydningen av tekster som jeg hadde elsket siden barndommen. Det var vanskelig å finne på noe dummere, men kreative mennesker er til knærne i havet. Jeg betalte veldig dyrt for alle mine feil, men denne typen erfaring er den mest verdifulle; bare ved å gå gjennom vanskeligheter kan du seriøst lære noe, tror jeg. I Norge finnes det noe som heter allemannsretten. Ifølge loven kan hvem som helst plukke blomster, sopp og bær i en skog eid av en privatperson, og i Norge er det et flertall av slike skoger. Men brekking av greiner eller hogst av trær og busker regnes som et lovbrudd. Dette konseptet er hellig for nordmenn, ikke mindre enn privat eiendom. Barn fra ung alder er oppdratt med respekt for privatlivets fred, men for et folk som har vokst opp under vilkår, er det viktig å vite at ikke alt de ser som ligger uten tilsyn, tilhører dem. Det var en dame fra St. Petersburg som bodde i Norge i mange år, men var underlagt sine egne lover. En dag satt hun på verandaen og kjedet seg brutalt, da hun plutselig så at naboene hennes hadde sopp som vokser like ved gjerdet. Dag etter dag vokste de og fylte seg med juice, men absolutt uten tilsyn. Så laget damen et hull i gjerdet, klatret inn på naboenes territorium og kuttet av soppen. Suppen ble utmerket! Det var imidlertid ikke klart hvorfor naboene sluttet å hilse på damen. Og damen ble rett og slett ledet av loven, godt kjent for alle som bodde i Sovjetunionen og fortsetter å bo i det og tilstøtende territorier. Loven heter "Du eier alt som ikke er ditt, men som er dårlig ivaretatt av eieren". Det ville aldri falle en nordmann inn å plukke blomster, bær og epler i private områder, selv om eieren ikke ser ut til å trenge epler og bær. Folk som vokste opp under forskjellige forhold, vil plukke et eple og plukke bær og vil ikke vurdere det som feil. Det vokser praktfulle blomster på skolens område som gjør alle glade, men i fjor måtte vi sette opp «Vennligst ikke plukk blomster» stygge skilt, som utvilsomt skjemmer blomsterbedene. Selvfølgelig, for å forstå mentaliteten til et annet folk og lære de skrevne og uskrevne lovene, vil det ta tid og lyst til å lære nye ting, selv om de motsier den vanlige rekkefølgen av ting. Lover vedtatt av flertallet, som er representanter for folket, er bindende for alle, også de som er uenige. Riktignok kan man ha ulike holdninger til noen liberale norske lover, men å rope at man er uenig anses som uanstendig og uakseptabelt (det gjelder ikke om streikeretten, siden dette er en annen side av loven). Loven er sterk, men den er lov. Og to ting til: I ethvert europeisk samfunn er det å være i tide og aldri la deg selv komme for sent, et tegn på respekt og selvrespekt, og det samme er å ta av seg yttertøyet mens du er innendørs. Kort sagt, det er bedre å adlyde det eldgamle prinsippet: Hvis du er i Roma, følg romerske lover. Avslutningsvis kan jeg si Takk for alt! Men det gjør jeg ikke. Disse ordene er bare passende for å uttrykke takknemlighet til de døde.
Lena M. Engh
Fra Russland