I krigens første dager gjemte vi oss i kjelleren Jeg kom til Levanger i juli i fjor for å være sammen med kona mi og vår 8 år gamle datter, som kom hit i slutten av mars. I krigens første dager gjemte vi oss i kjelleren vår når sirenen ulte, fordi de russiske troppene var 10 km unna byen vår, og vi visste ikke hva som ville skje med oss. Da de russiske stridsvognene kom til kraftverket i Zaporozhye og begynte å skyte, skjønte jeg at dette var galskap, selv om byen vår ligger 400 km unna Zaporozhye. Jeg visste at strålingen kunne være farlig i stor grad. Så sluttet jeg å spise, sluttet å sove, og jeg var forvirret dag og natt. Jeg visste at vi kunne fortsette å gjemme oss for en rakett og være heldige eller uheldige, men vi kunne ikke gjemme oss for stråling. Jeg kunne bare tenke på en ting - hvordan redde familien min fra strålingen. Min kone og jeg bodde i Stockholm fra 2004 til 2006, og vi bestemte oss for at hun og datteren skulle reise dit fordi hun kjenner byen og kan språket litt, og forstår livsstilen og mentaliteten til svenskene. På vei til Sverige fikk hun råd fra folk om å flytte til Norge. Vi er glade for at vi er her nå, selv om vi likte Sverige også. Samtidig vet vi mange vitser om Sverige, men vi forstår at svensker og nordmenn er venner, og at disse vitsene er snille, harmløse og morsomme.
I dag kan jeg tilby smykkereparasjon og reparasjon av sølvtøy Her i landet ble jeg overrasket over at Norge ikke er et så kaldt land som jeg trodde før, og i tillegg har vi møtt en varm holdning fra nordmennene overfor oss, noe som er viktigere enn klimaet. I fjor høst begynte vi på voksenopplæring i Levanger, og nylig besto vi norskprøvene. Nå venter vi på resultatene. Skolen er veldig bra, og lærerne der er svært høflige og intelligente. Jeg fikk anbefaling fra flyktningtjenesten om å bli med i sjakklubben, og jeg har deltatt hver torsdag siden oktober i fjor. Jeg er veldig glad for dette, fordi jeg liker å spille sjakk siden barndommen. Og jeg har en annen hobby også, det er å søke med metalldetektor. Det har jeg her også. Datteren vår går på Frol barneskole. Jeg jobbet som gullsmed i 28 år, og i dag har jeg allerede et arbeidsbord som jeg fikk hjelp av norske venner til, samt verktøyene mine fra Ukraina som kom med posten. Så i dag kan jeg tilby smykkereparasjon og reparasjon av sølvtøy. Jeg forstår at tillit i dette arbeidet må opptjenes, og jeg er klar for det. Akkurat nå jobber jeg hjemme, men jeg tenker at om to måneder skal jeg leie en plass til dette. Jeg snakket om det med sjefen på ALTI, og han lovet å tildele meg en plass. Litt senere håper jeg å kunne produsere smykker også. Men nå vil jeg fortelle en historie.
Slik ble jeg kjent med Nikolai Shelest Det var i 2007. En sommerdag kom jeg til huset i bygda som tilhørte bestemoren min. Min far dyrket jorden der og passet på hagen. En nabo kom til oss for å hente vann fra brønnen vår og un fortalte oss om en kunstner som bodde i nærheten. På den tiden var jeg interessert i maleri og kunst, så jeg spurte henne hvor han bodde nøyaktig. Huset hans var en ti minutters spasertur fra oss, og jeg dro til ham for å bli kjent og se på maleriene hans. Da jeg kom dit og fortalte litt om meg selv, sa han at han kjente bestemoren min. Han viste meg gladelig maleriene sine. Jeg så mange forskjellige malerier, men jeg likte hans malerier fordi de var utrolig vakre. Vi så ikke hverandre på lenge etter det. Men hans malerier satte seg fast i sjelen min, og jeg tenkte på dem. Så en dag bestemte jeg meg for å dra til Nikolai for å spørre om han solgte maleriene sine, eller om han kunne lage et maleri på bestilling kanskje.
Jeg var en av tenåringene som var med på maleriet! Da jeg kom til Nikolai med mine spørsmål, sa han at han ikke selger maleriene sine og ikke lager malerier på bestilling. Men han var snill mot meg. Han ga meg malerkatalogen sin og spurte hvilket maleri jeg ville ha fra den. Da jeg bladde gjennom katalogen med malerier, la jeg merke til et av maleriene med en flokk med hester som ble drevet av to tenåringer. Jeg fortalte Nikolai at jeg visste hvilket sted dette var, og sa at jeg var en av tenåringene som var med på maleriet. Jeg fortalte ham at bestefaren min pleide å ta seg av hester, og da jeg var 7 år, hjalp jeg ham med det. Nikolai lo og ble enig i å tegne det for meg. Han tegnet en fantastisk reproduksjon med noen endringer for meg. Så begynte vi å omgås med ham. Det var så hyggelig å dra til hytta hans med kona mi og datteren min. Vi satt ofte i hagen rundt bålet, stekte noe og lyttet til interessante historier fra livet hans.
Er det mulig å male et vakkert portrett av en røver og morder? En av historiene handlet om hvordan han fikk en kule i armen fra en tysk soldat da han var syv år gammel gutt. Det var under andre verdenskrig da nazistene kom til landsbyen der Nikolai bodde og tok nesten all maten fra husene. Nazistene bygde et stort bord i sentrum av landsbyen på gaten nær kontoret. Etter at tyskerne hadde spist middag, spredte de seg, og det var bare en tysk soldat igjen ved bordet. Nikolai gikk bort til bordet for å ta litt brød, og tyskeren sa at mat måtte tjenes og spurte om han var flink til noe. Nikolai sa at han kunne tegne. Da sa nazisten at Nikolai skulle tegne et portrett av ham for å få brød. Er det mulig å male et vakkert portrett av en røver og morder? Nikolai laget et portrett og ga det til tyskeren. Men da han så at nazisten ikke likte tegningen hans, grep han etter pistolen sin, og Nikolai begynte å løpe fra ham. Han hadde flaks som bare ble truffet i hånden, og arret er der for livet, og jeg har sett det.
Jeg er veldig glad for at jeg ble kjent med en slik person Hvis du ser nøye på stillebenene som Nikolai lager, kan du se myntene som ligger på bordet ved siden av maten. Jeg spurte ham hvorfor han gjorde dette, og han sa at man må betale for alt i livet. I løpet av de siste 7 årene har jeg fått tre av verkene hans som gaver. Så i dag eier jeg fire av maleriene hans. Jeg er veldig glad for at jeg ble kjent med en slik person og hans fantastiske historie. Vi ringer hverandre hver helg. Han bor nå sammen med kona si i Østerrike og fortsetter å arbeide. Da Nikolai flyttet fra Ukraina til Østerrike, tok han bare med seg 50 av verkene sine, mens 300 ble igjen i verkstedet hans. Nikolai har ikke lov til å ta dem fra Ukraina, fordi mange av maleriene på dette nivået tilhører landet.
Han er klar til å organisere forsendelse fra Østerrike til Norge Vel, jeg synes det er dumt å ta en slik risiko. En rakett kan treffe studioet hans i Kiev, og alle maleriene vil gå tapt. Myndighetene bør tenke på dette, selv om de allerede har mange utfordringer å håndtere. Vi kan bare be og håpe at alt vil gå bra. Jeg har besøkt gallerier og kunstnerverksteder i Levanger, og jeg kan konkludere med at klassiske malerier ikke er populært her. Til tross for at Nikolais malerier er i realistisk stil, kan det være at noen liker ett av maleriene hans. Han sa at han er klar til å organisere forsendelse fra Østerrike til Norge. Fra 8. juli starter en utstilling med malerier av Nikolai. Den vil bli holdt på Bonaparte-museet i hovedstaden i Østerrike, Wien. Nikolai ønsker også å arrangere en utstillingsauksjon og deretter donere inntektene til ukrainske hær.. Mer informasjon om kunstneren Nikolai Shelest finnes på internett: art-nostalgie.com.ua. Vladislav Chukrai
Fra Ukraina
