Det er vanskelig å bestemme hvilken periode jeg vil reise til og hvilket sted. Det er vanskelig, men stopp, akkurat nå har jeg tatt et valg. Jeg vil reise tilbake til 60- og 80-tallet. Veldig gode barndomsminner, nå savner jeg disse følelsene. De årene var de beste for meg. Som barn visste jeg hva som ville skje i dag og i morgen. Foreldrene mine, bestemor og bestefar var i nærheten, og det var fint. Jeg hadde fine og store planer for fremtiden. Når jeg lukker øynene og flyr tilbake til den tiden, ser jeg en av dagene. Odessa byen, varm sommermorgen, vi bodde i andre etasje i en fem-etasjers blokk, solens stråler lyste opp rommet mitt. Jeg tenker med stor glede på denne dagen. Jeg trenger ikke gå på skolen fordi det er sommerferie. Mor og far våknet tidligere, vi skal spise frokost sammen. Så blir det mitt kjære Svartehavet. Stranden fylles sakte opp med folk som har lyst til å kose seg under sola. Barna i panamahatter leker allerede i vannet, vi prøver å komme til stranden tidlig for å få et sted nærmere vannet. Jeg vil svømme, men ikke med en gang fordi det er veldig varmt i byen. Moren min er bekymret for at jeg først må kjøle meg ned og deretter stuper i vannet (jeg ler nå av dette), endelig får jeg lov til å svømme. For oss barn fra Odessa var det det mest fantastiske stedet fordi alle matet oss i tillegg til svømming. Odessa-foreldre passet på oss på stranden mellom badetidene. Vi spiste koteletter, kompott, tomater, kokte poteter med dill. I tillegg kjøpte de is eller en stekt bolle med syltetøy, og den kostet 5 kopeks. Forresten var det veldig lang kø for disse bollene. Ja, det var den mest fantastiske tiden for meg. Mest interessant er at foreldrene mine også ser tilbake på denne tiden med kjærlighet og bitter beklagelse over at denne tiden ikke kan returneres. Jeg tror at det var den beste tiden i livet mitt og familien min. Vi hadde det hyggelig å være sammen ved det store bordet med naboene våre om kvelden. Vi feiret alle høytidene i et stort selskap, ikke en eneste helg gikk uten gjester. Vi visste hvordan vi skulle lage veldig smakfulle og enkle retter. Og selvfølgelig, på høytidene var det Olivier-salat, aspik, fylt fisk, salt tyulka (små fisk), kaviar av "disse små blå", som betyr auberginekaviar, og til te var det selvsagt en kake som vi bakte selv. Jeg tror disse minnene forener generasjonene våre, generasjonen som ble født på femti- og syttitallet.
Larisa Turko
Fra Odessa (Ukraina)