Mamma utvist - barna fortviler

Tegist Regasa fikk i går sjokkmeldingen hun fryktet mer enn noe annet: Småbarnsmora blir utvist fra landet, og kan bli kastet ut en av de første dagene.
Nyheter

Tegist ble landskjent da hun for ett år siden fødte Firaol på sykehuset Levanger, og gutten var knapt kommet til verden før familien fikk en regning for fødselen på 52.000 kroner – fordi hun ikke hadde lovlig opphold i landet. Kravet ble senere frafalt, men den saken blekner av betydning mot mandagens sjokkmelding:

Søknaden om oppholdstillatelse er endelig ferdigbehandlet, den er blankt avslått og familien fikk den nådeløse beskjeden på politihuset i Steinkjer i går formiddag. Tegist ble innkalt til klokka 09.00, noen minutter etter klokka ti ble mannen Boranto Dika og barna Feneti (4) og Firaol (1) tatt med inn til politibetjenten, som overbrakte det brutale budskapet. Hun besvarte ikke våre henvendelser i går.


«Papirløs» mor i Levanger må betale fra egen lomme

Fikk regning på 52.000 kroner da hun fødde sin sønn på Sykehuset Levanger.

UDI henviser til at Tegist kom papirløs til Norge, formalitetene er ikke i orden og myndighetene finner ingen tungtveiende grunner til familiegjenforening. Tegist blir transportert ut av landet med politi før 1. desember. Det kan skje fort, for politiet viser ingen nåde - slik situasjonen er.

– Vi er i sjokk. Dette er bare ikke til å tro. Finnes det overhodet ingen medmenneskelighet i UDI? Hva skal vi gjøre? sa en gråtkvalt Boranto i det han tuslet ut av politistasjonen.


Smålig og hjerteskjærende

Historien i Aftenposten er ikke unik, heller ikke her i Levanger. Jeg vet om flere som bor her som er i samme kategori.

Skuffelsen og fortvilelsen sto å lese å øynene på begge foreldrene, og 4-åringen ble raskt like preget som mamma og pappa. Bare ettåringen syntes uvitende om tragedien som hadde rammet familien fra Sjøgata i Levanger.

Nekter å gi opp

– Jeg nekter å gi opp. Det må finnes rettferdighet i denne verden, og da kan man ikke splitte vår familie på denne måten. Dette er opprørerende, og stikk i strid med all varme vi har fått fra lokalbefolkningen i Verdal og Levanger. Hvorfor får ikke Tegist være her, hva har hun gjort galt? undrer Boranto, mens kona ikke hadde ord – bare gråt.

– Dette er helt hjerterått, ulogisk og urettferdig. Avgjørelsen henger ikke på greip, sier en opprørt Ove Kvam i Kvam Agentur AS som er Borantos arbeidsgiver.

Kvam engasjerte seg sterkt da familien fikk den uoverkommelige regningen etter fødselen 19. november i fjor, og er beredt på en ny og avgjørende kamp for familien.

– Dette utvisningsvedtaket vitner om en saksbehandling uten menneskelige hensyn, og dokumenterer at myndighetene ikke evner å la nåde gå for rett, sier en hoderistende Ove Kvam i renholdsbedriften, som har medarbeidere fra en rekke forskjellige nasjoner.

Boranto Dika kom til Verdal i 2000 som såkalt kvoteflyktning fra Etiopia - via Kenya. Seks år senere flyttet han til Levanger, fikk norsk statsborgerskap, fullførte norskkurs og gikk på den videregående skole. Siden har tatt fagbrev som renholder, og arbeider både for Levanger kommune og for Kvam Agentur AS. Hans hovedarbeidsplass er ved den nye ungdomsskolen på Røstad, og Dika får de aller beste skussmål som fagarbeider.

Familien har siden i oktober i fjor leid en kommunal leilighet i Sjøgata. Tegist Regasa har et stående løfte om jobb hos Kvam Agentur, men hun har ikke lov til å arbeide – all den stund hun manglet oppholdstillatelse. Derfor har hun vært hjemmeværende, med den lille sønnen, mens storesøster er i barnehage. Hun er nektet offentlig språkundervisning, men har fått det av familiens kjære venn og støttespiller, Ingrid Metliås i Verdal. Boranto har vært elev hos sistnevnte, som er rystet over utvisningen.

Kostbar utsendelse

– Her må alle gode krefter forenes. Myndighetene kan sikkert konkludere med at Teigist ikke har et såkalt beskyttelsesbehov, men hva er konsekvensene av å vise henne ut? Jeg antar at barna blir igjen i Norge, de er jo norske statsborgere og myndighetene kan neppe godta at de tas med til en tilværelse i ytterste fattigdom i et for dem helt fremmed land, sier Metliaas.

Og blir pappa alene med barna, venter en formidabel oppgave for den lokale helse- og sosialetat. Da kan han ikke lenger arbeide for to, og småungene må følges tett opp av det offentlige - når mamma blir sendt til et annet kontinent.

– Familien koster ikke samfunnet fem øre i dag, men vi det vil koste dyrt å splitte den, påpeker Verdals-kvinnen.

Møttes på Møre

Boranto Dika har funnet seg veldig godt til rette på Innherred. Han stortrives i jobben, ungene har det godt og hans bedre halvdel trodde på norsk statsborgerskap og en trygg tilværelse. Alt er snudd på hodet:

– Nå aner jeg ikke hva som skjer. Jeg er tom. Vi får sette oss ned, og tenke nøye gjennom hva som skal skje videre. Dette får vi ta med vår advokat Knut Rognlien i Oslo. Dette avslaget kan vi bare ikke leve med, jeg føler at alt raser sammen.

Boranto Dika og Tegist Regasa møtte hverandre for seks år siden gjennom felles venner. Regasa bodde den gang på Ulsteinvik asylmottak på Sunnmøre. Da hadde hun allerede fått sitt første avslag på søknaden om oppholdstillatelse. Boranto er ofte spurt om han ikke da ble skeptisk til å innlede et forhold til henne – og at det var en reell risiko for at hun ville bli kastet ut av hans nye hjemland.

Feil forelskelse

– Den største feilen de to har gjort, er å forelske seg i hverandre. Det kan faktisk skje med to mennesker, sier Ingrid Metliaas retorisk og med klar adresse.

Tegist Tesfaye Regasa (29) ble invitert til utlendingsavdelingen ved Steinkjer politistasjon, etter at politiet hadde mottatt dokumenter fra UDI som skulle «meddeles» henne. Hele familien var med til Statens hus.

Der og da gikk fremtidsdrømmen i knas – det aller verste marerittet var et faktum.