Gir ikke opp kampen for sin papirløse venn

Vennskapet med papirløse «Roselyn» har gitt Trine Leirvik Kristiansen mye kunnskap. Men hun skulle helst ha vært den foruten.
Nyheter

Med et stort smil sitter Roselyn inntullet i et pledd i sofaen hjemme hos Trine Leirvik Kristiansen. Hun er 21 år. Papirløs flyktning med ulovlig opphold i Norge. Hun kan derfor ikke fortelle hvor hun bor for tiden annet enn at hun er hos gode venner et sted i Norge. Når Innherred møter henne er Roselyn, som vi velger å kalle henne, på helgebesøk hos Trine og familien.

De ble kjent da Roselyn var elev ved Levanger videregående skole hvor Trine er avdelingsleder. Det var mens Roselyn bodde på asylmottak på Leira og gikk andre året på Levanger videregående skole, at Trine plukket henne opp for to år siden. Det skjedde den dagen Roselyn hadde fått endelig avslag på asyl. I skolens trappeoppgang møtte Trine Roselyn midt i et angstanfall. Det var da Roselyn fortalte Trine at hun var ulovlig i Norge og at hun ikke visste hva hun nå skulle gjøre. Trine klarte ikke la være å bry seg. Og har siden brukt både tid og penger for å hente inn spor etter Roselyns eksistens. Hennes identifikasjon.

Kjenner ikke familien

Roselyn forteller at hun er født i Etiopia. Foreldrene er fra Eritrea.

– Min mor døde da jeg ble født. Jeg bodde sammen med far til jeg var seks år. Da dro han fra Etiopia. Jeg begynte å bo med en gammel prest. Han ble en farsfigur for meg. Vi hadde hus hos ei gammel dame og sov på hennes kjøkken. Jeg jobbet hos henne når jeg kom hjem fra skolen. Hun solgte alkohol på et sted, ikke en pub, men noe som ligner, forteller Roselyn.

På spørsmål om denne kvinnen ble Roselyns morsfigur, svarer hun tvert nei. Kikker ned. Prøver å fortelle hele historien. Hun ønsker å fortelle. Men det er tøft. Så ber hun Trine om å fortelle. Roselyn har gått gjennom historien en rekke ganger for sin tidligere lærer.

– Vi snakker om en kvinne som satte i gang tiltak for at broren hennes skulle gifte seg med Roselyn. En mann i 60-årene og en kvinne som ikke engang er 15 år. Kjønnslemlestelse er ett av ritualene for å bli gift, forteller Trine.

Kvinnen hadde tre sønner. To av disse forgrep seg på Roselyn. Flere ganger.

– Presten var alltid bare snill med meg. Han var veldig imot at den gamle mannen skulle gifte seg med meg. Han gjorde det han kunne, men det var ikke så mye han kunne gjøre, forteller Roselyn.

Før det ble noe ekteskap, kom en fremmed mann og plukket opp Roselyn. Han utga seg for å være en venn av hennes far og sa han skulle redde Roselyn. Plutselig var 15 år gamle Roselyn med på en reise i over ett døgn. Sammen med en mann hun ikke ante hvem var. Og uten å vite hvor hun skulle.

– Det var skremmende. Mannen sa jeg skulle få et bedre liv. Han sa han hadde kontakt med min far og at jeg kunne stole på ham, forteller Roselyn.

På sett og vis ble denne mannen Roselyns redning. Hun kom til Gardermoen. Der skiltes hun og følgesmannen, som sendte henne til politiet.

– Den mannen skulle vi gjerne fått tak i. Han har kjennskap til historien og kan hjelpe oss med papirer. Roselyn har reist med fly fra ett land til et annet. Med flere mellomlandinger. Det må ha vært et pass, sier Trine.

Papirløs

For Roselyn har ingen papirer som sier noe om hvem hun er.

– Det finnes ikke engang noe offentlig fødselsregister for henne, sier Trine.

Ifølge UNICEF fødes det hvert år omtrent 50 millioner barn som ikke blir registrert når de blir født. Roselyn er blant disse. Etiopia er et av landene i verden med lavest fødselsregistreringsrate. Her er kun 7 prosent av innbyggerne registrert ved fødsel. Det bekrefter Helene Sandbu Ryeng i UNICEF.

– UNICEF kjemper for at alle barn skal registreres ved fødselen fordi uten registrering så finnes du per definisjon ikke. Du har ingen bevis på hvem du er eller at du eksisterer. Dermed blir det vanskelig å kreve sine rettigheter som barn, som for eksempel retten til helsehjelp og skole. Å ikke være registrert betyr også at man vil ha vanskeligheter med å anslå barnets alder og dermed øker faren for utnyttelse til for eksempel barnearbeid. Det kan også føre til vanskeligheter med å få utskrevet identifikasjonspapirer, sier Ryeng.

Roselyn gjenkjenner mange av konsekvensene som Ryeng nevner.

I over et år har Trine og Roselyn prøvd å kontakte ambassaden. Eneste svaret de får er et Roselyn må møte opp med pass. Men Roselyn er papirløse både i Norge og i landet hun ble født. Hun ble aldri registrert i fødselsregisteret fordi det kunne medføre en fare for henne og hennes far.

– Roselyn er fratatt den viktigste menneskeretten man har. For uten papirer eksisterer man ikke. Man er rett og slett verdiløs, sier Trine.

– Ytre faktorer

De norske myndighetene tror Roselyn har en annen nasjonalitet enn hun selv hevder. Å vise til sin eritreiske bakgrunn er vanskelig når hun ikke snakker språket. Da Trine fant Roselyn i et sammenbrudd på skolen og tok henne med hjem i januar i fjor, ba hun om å få hele historien. Den har de gått gjennom mange ganger. De har også gått gjennom dokumentene i mappa til Roselyn, og her er det mye som ryster Trine. Det første som fikk henne til å reagere var asylintervjuet.

– Jeg er språklærer og har videreutdanning i kommunikasjon. Jeg har derfor peiling på hvordan informasjon bør formidles. Da jeg leste papirene fra dette intervjuet trodde jeg ikke det var mulig, sier Trine.

Alle som søker om asyl i Norge har både en ankomstsamtale og et asylintervju med en UDI-ansatt. Enslige, mindreårige asylsøkere får advokat og oppnevnt verge. I regelverket til UDI heter det seg at intervjuet skal tilrettelegges på en måte som sikrer at saken blir best mulig opplyst. Her mener Trine at UDI har sviktet i asylintervjuet med Roselyn.

– Hun ble påkrevd å definere omskjæring. Slike forklaringer får du ikke av en østafrikansk kvinne. De snakker ikke om sex og samliv med hvem som helst. I asylintervjuet er hennes psykiske helse med traumer ikke nevnt. Det er bare tatt stilling til ytre faktorer, sier Trine frustrert.

Hun mener Roselyn burde fått samtaler med psykolog. Men det er også umulig for papirløse Roselyn. Trine har nemlig forsøkt.

– Det var helt umulig å få psykologisk hjelp. Fordi det var ikke akutt, sier Trine.

Tannundersøkelse

I 2003 ble det vedtatt av myndighetene å gå inn for en systematisk aldersundersøkelse av enslige mindreårige asylsøkere. Testen, som innebærer tanntest og vurdering av skjelettalder, skulle avsløre asylsøkeres aldersbløff. En rapport fra Odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo viser at bare 7,7 prosent av tilfellene stemte den oppgitte alderen og alderen fra tanntesten. Etter Roselyn ble testet konkluderte UDI med at hun hadde oppgitt feil alder og at hun er to år eldre enn hun sier.

Trine mener det er testen og ikke alderen som er en stor bløff.

– Det er en upålitelig undersøkelse. Alle kan se at dette er en meget liten dame. Men å utføre målinger på skjelettet skal de av en eller annen grunn ikke gjøre, sier Trine, som ikke er i tvil om at slike tanntester er for grunn.

– Forskere i andre land sier dette egner seg kun som en arkeologisk test hvor man har en feilmargin på ti år i hver retning, sier Trine.

Hun mener det heller ikke blir tatt i betraktning hva man spiser i ulike kulturer.

– Jeg husker da venninna til Roselyn kom med ristet bygg som de tygde på mens de fastet. De faster over 200 dager i året, men det er en faste hvor man spiser alt bortsett fra animalske produkter. Jeg spurte om det var dette de solgte på puben hvor Roselyn jobbet i Etiopia. Det var det. Jeg fikk smake på dette og det var så hardt at om jeg hadde spist noe slikt i to år og fått en tannundersøkelse hadde jeg sikkert vært over 70 år og ikke 50, som jeg er, sier Trine.

I 2015 skal over 4950 personer som oppgir å være under 18 år og uten omsorgspersoner søkt asyl i Norge. Mindreårige asylsøkere har særskilte rettigheter i henhold til FNs barnekonvensjon. FN har anslått at det fødes 51 millioner barn uten papirer hvert år. Enkelte forsøker å utnytte barnas særskilte rett til å vernes ved bevisst å oppgi feil alder. De fleste som ikke kan dokumentere sin alder blir underlagt medisinsk aldersundersøkelse. Flere leger har uttalt seg om at metodene man bruker her er for upresise. Siden 2009 har undersøkelsen bestått av røntgen av tenner og hånden for å fastsette skjelettets modning. Fra november 2015 besluttet UDI å forenkle undersøkelsen, slik at plassering i ordinært eller skjermet ungdomsmottak baseres på røntgen av hånden alene.

Prinsipielt nivå

Roselyn og Trine har hatt mange samtaler angående rettssak. Av to årsaker har Roselyn hittil valgt å ikke gå til sak. Det ene er økonomi. For selv om Trine velvillig blar opp noen hundretusener, så er det ut fra Roselyns kultur feil å ta imot. Hun ville følt at hun er Trine skyldig.

– Et håpløst konsept, mener Trine.

Samtidig vet hun det er håpløst for papirløse i rettssaker.

– Roselyn er ikke eneste. Det sitter flere som er papirløse i Levanger og som er i faresonen for å bli sendt ut av landet. I Norge er 18.000 papirløse. Bare tre prosent av dem som får avslag på asyl på grunn av manglende identitet, får opphold etter å ha hatt saken sin prøvd gjennom rettsvesenet. Og hvorfor er det så få? Jo fordi det er bare tre prosent som har noen som backer dem. Stort sett har mennesker med status som papirløs ingen sjanse i det norske samfunn, sier Trine.

Når Roselyn er på besøk i Levanger er det Trine som har betalt for reisen. Idet Roselyn forlot asylmottaket, mistet hun også retten på asylpenger.

– Men heldigvis har Roselyn gode venner der hun bor. Og en fantastisk menighet i ryggen som gjør at hun kan bo for seg selv. Vi sørger for henne så godt vi kan. Vi har en stråmann vi sender penger til. Jeg stoler på det jeg selv gjør. Når jeg sender penger, vet jeg at de blir brukt på en riktig måte, forteller Trine.

Papirløse Roselyn har ikke rett til å ha en egen bankkonto. Hun har ingen rett til utdanning. Har ikke lov å jobbe. Trine mener det skapes en ny underklasse ved å gjøre papirløse verdiløse.

– Staten Norge legger til rette for svart arbeid og utnytting av personer med svakt sosialt grunnlag. Du skaper en underklasse som du egentlig ikke ville vedkjent deg i et demokratisk samfunn, sier Trine.

Hennes samboer var Roselyns mattelærer på Levanger videregående skole.

– Han sa at Roselyn var hans beste elev. Roselyn har et knatrende godt hode. Men hun får ikke lov å utdanne seg. Det er lovbestemt at hun ikke skal få kunnskap, sier Trine, som mener Roselyns sak må på et prinsipielt nivå.

– Ingen snakker om de papirløse. Ingen skriver om dem. Da jeg kontaktet alle politiske partier på Stortinget, fikk jeg svar fra kun to partiledere. Det var fra Venstre og Kristelig Folkeparti. Men det var ikke flertall på Stortinget for å ta opp saken. Vi har ikke amnestitradisjon i Norge. Vedtak er vedtak. Så tenker jeg: Hvor ble det av menneskerettighetene? I 2014 kom UNICEF med en rapport om land med manglende fødselsregistrering. Etiopia, Eritrea og Somalia var hårreisende dårlig på dette. Men dette blir det ikke tatt hensyn til. For hvilke muligheter har Roselyn til å bekrefte identiteten sin?, sier Trine.

Vond kunnskap

Vennskapet med Roselyn, har gitt henne mye ny kunnskap.

– Jeg har lært så mye. Kunnskap jeg egentlig ikke vil ha. Kunnskap som er vond å kjenne på. Jeg har så ofte tenkt: «Er dette mitt demokratiske land, dette landet jeg er født i?» Så tenker jeg at det finnes ikke noen som er mer utsatt enn kvinner fra de østafrikanske samfunnene. UDI skriver selv at å sende tilbake kvinner i Etiopia, som ikke har familiært nettverk, er knyttet til stor risiko. Det er knyttet til prostitusjon, for det er liten mulighet for å få jobb eller utdanning. Hva skal Roselyn reise tilbake til, hun som ikke vet hvor faren sin er? Hvis vi følger krigsgangen er det logisk at hun havner i skjæringspunktet Sør-Sudan, Eritrea og Etiopia- triangelet hvor det er krig over hele fjøla, sier Trine.

– Hvilke tanker har du om fremtiden, Roselyn?

– Jeg vet ikke. Jeg prøver å ikke tenke så mye på den, svarer Roselyn.

Trine tenker at hun aldri vil gi opp.

– Men jeg innser at om du skal nå fram med noe så må du lage noe større av det. Vi må tørre å sette oss ned, slik vi gjør nå, snakke ut og si sannheten til noen som er utenfor. Dette er en sak jeg gjerne kan bråke for. Det sitter jo mange som blir behandlet like dårlig som Roselyn, sier Trine Leirvik Kristiansen.