Oppdraget var å dra til Ytterøy for å lage en sak på en av familiene fra Litauen, som har etablert seg på den idylliske øya en halvtimes ferjetur fra Levanger. På veien fikk vi med oss en forespørsel fra en kollega, om vi samtidig kunne ta noen bilder av den oppgraderte lysløypa der ute.

Der traff vi en enslig skiløper. Etter noen innledende ord om den nye lysløypa og skiføret, fikk vi rede på at mannen på skiene var Per Steinar Norum. Han har fortsatt eierandeler i Ytterøykylling. Det som er saken er at uten Per Steinar sin far, nå avdøde Ola Norum, så hadde nok ikke denne turen vært en realitet.

Tidlig ute

Ola Norum var nemlig forut for sin tid. Ifølge dagens leder i Ytterøykylling, Lasse Kjønstad, så begynte Norum allerede på 60-tallet å se på muligheter for broiler-produksjon, som det ble kalt den gangen.

– Ola Norum tok den gang med seg 10 levende hanekyllinger til Britannia hotell i Trondheim, for å høre om dette var noe som det ærverdige hotellet kunne tenke seg å satse på. Halvparten ble slaktet i bakgården, mens resten løp rundt og «ventet» på tur, så du kan tenke deg at Ola var en fremsynt kar med energinivå litt utover det vanlige, sier Kjønstad og ler.

Britannia likte visst ideen.

Etter diverse omveier som har inneholdt både drift i de gamle bakerilokalene i Åsen og konkurs i den gang Trønderkylling, så fremstår Ytterøykylling i dag som en mønsterbedrift med et godt renommé i markedet.

Stabil arbeidskraft

Alt dette krever arbeidskraft, og ikke minst stabil arbeidskraft. I starten så slet Ytterøykylling med å holde på arbeidsstokken. Arbeiderne kom stort sett fra fastlandet til Ytterøy, men mange av dem var hele tiden på leit etter annet arbeid, slik at de kunne unngå ferjependlingen.

Dermed måtte man tenke annerledes. Litauere med løsningen. På Frosta, blant annet, var det mange som allerede var sysselsatt i grønnsak- og potetproduksjon. Dette var mye sesongarbeid, og flere av dem kunne tenke seg mer fast arbeid. Dermed begynte den berømmelige snøballen å rulle.

I dag er det faktisk så mange som 100 av totalt 130 ansatte som kommer fra Litauen. De fleste jobber ved anlegget på Ytterøy.

Karriere

En av dem som har gjort et ekstra godt inntrykk er Paulius Budinas. 32-åringen har vært der i kun seks år, men den opprinnelige snekkeren har nå totalansvaret for all produksjon på Ytterøy, og han får bare godord fra sjefen Lasse Kjønstad.

– Paulius er veldig flink. Han har orden i sysakene. For å beherske denne jobben må du være god på logistikk, og det har han vist seg å være, sier sjefen for hele virksomheten.

Kjønstad vil også understreke at litauerne generelt er flinke og arbeidsomme folk, og som han sier:

– Når flere nå velger å slå seg ned på Ytterøy, så er det kanskje den beste anerkjennelsen vi som bedrift kan få.

Det har også Paulius gjort. Sammen med kona Audinga og barna Martynas og Eva, har de kjøpt et småbruk på øya. Jorda var solgt ut, men stor tomt og flotte hus i god stand fulgte med da de flyttet inn for nesten tre år siden.

Liker Ytterøy

– Vi liker oss her. Vi kommer fra et sted i Litauen som er på størrelse med Levanger. Verken jeg eller kona vil bo i større byer. Det er heller ikke noe problem med ferja. Sist helg var jeg og et par kompiser på dagstur til Storlien for å stå på alpinski, og jeg synes ikke det var så langt tur, sier Paulius på tilnærmet prikkfri norsk.

Kona jobber også på Ytterøykylling. Hun synes norsk er litt vanskelig, men hun har bare godord å si om både lokalbefolkningen og øya for øvrig, selv om hun selvsagt til tider savner familien hjemme.

Det problemet har ikke Paulius. Hans foreldre og søster bor nemlig også på øya. Alle tre jobber selvsagt også i Ytterøykylling. Barna setter tydeligvis pris på å ha besteforeldrene i nærheten, for ifølge foreldrene så tilbringer de nesten hver helg på overnattingsbesøk hos dem.

Det er en stor koloni med litauere på Ytterøy. Av totalt cirka 550 innbyggere, er omtrent 150 fra den baltiske staten. Av disse er det sju familier som enten har bygd eller kjøpt seg hus på Ytterøy.

– Det er vanskelig med fast arbeid i Litauen. I Norge er dere flink på arbeidsmiljø, som betyr at vi får gode og trygge arbeidsvilkår, som vi kanskje ikke har på samme nivå hjemme, sier Paulius.

Samlingssted

Han bedyrer at det går helt fint å være sjef for sine landsmenn. At han er et samlingspunkt og en ledertype er lett å se. Han har nemlig utvidet treningslokalene i uthuset som han «arvet» etter forrige eier. Nå er det et lite, men godt utstyrt vektrom som stort sett er i bruk daglig av hans landsmenn.

I tillegg har han vegg i vegg ordnet et fiks ferdig treningsrom for kickboksing. Både Paulius og flere av de andre fra Litauen har drevet denne sporten i flere år på ulike nivå. Til helgen gleder de seg derfor til Trondheimstur for å overvære NM i kampsporten.

– Vi har en tung jobb, og det å holde seg i god form er viktig for å unngå fravær og sykmeldinger, sier avdelingslederen og smiler.

Barna trives i skole og barnehage. Eva går i fjerde klasse, og av åtte stykker der, så er fire fra Litauen. Det viser vel bare hvor viktig innflytterne fra Litauen er for å holde folketallet oppe på Ytterøy. Det er ikke sikkert rådmannen hadde innstilt på nytt skolebygg hvis det ikke hadde vært for de nye landsmennene heller.

Og bedriften har planer om å bli større. Det kan igjen bety flere nye unger med sin opprinnelse i Litauen både i barnehage og skole.