– Men det er trygt å spise bær, sopp og fisk fra området, sier Per Storholmen som i 30 år har fulgt opp målinger fra et område ved Kjesbuvatnet i Verdal.

Bequerel

I dag, tirsdag 26. april, er det nøyaktig 30 år siden Tsjernobyl-ulykken i Ukraina. Mange vil huske den varme vinden og de mørke skyene med regn som kom mandagen to dager senere. Folk gledet seg over at vinteren var over og det kjentes herlig med det milde været. Det folk ennå ikke visste var at i regnet skjulte det seg de radioaktive stoffene Cesium 134 + 137 og jod 131, samt flere avfallsprodukter fra atomskyen i Tsjernobyl.

Snart ble atomkatastofen kjent, og det ble klart at Norge var et av landene som fikk mest radioaktivt nedfall. Det norske folk lærte seg et nytt ord; bequerel. Dette ble brukt i forbindelse med måling av radioaktiv forurensning og konsentrasjon av radioaktivt materiale.

Stort skoleprosjekt

Samme høst tok lærer og undervisningsinspektør Ivar Berre ved Skogn Ungdomsskole initiativ til å involvere 14 ungdomsskoler i et miljølæreprosjekt. I løpet av de neste 10 årene samlet skoler fra Verdal, Levanger, Frosta, Stjørdal og Meråker data gjennom prosjektet «Radioaktivitet, livsmiljø, helse».

Sør-Innherred Kjøtt- og Næringsmiddelkontroll i Skogn analyserte målingene som etterhvert kom inn fra skolene som var med i prosjektet.

Vuku Ungdomsskole ble med i prosjektet, som til å begynne med ble ledet av Rolf Barli og Per Storholmen. Elevene ble involvert i feltarbeid og fikk være med på å ta feltprøver ved Kjesbuvatnet. Alle høstprøvene har blitt gjennomført hvert eneste år, og de aller fleste vinterprøvene også. Vårprøvene ble avsluttet etter 10 år.

Ekstremt høyt i 1987

Etter at det felles, store skoleprosjektet ble avsluttet, fortsatte Vuku ungdomsskole sine årlige prøver.

– Det er veldig mange elever som har fått være med og fått kunnskap om dette, sier Storholmen som ble pensjonert for tre år siden. Med Storholmens avgang ble prosjektet avrundet ved skolen.

– Jeg har på egen hånd fortsatt med målingene med hjelp fra familien. Fra høsten kommer min datter Helga, som er lærer ved Garnes skole, til å arve prosjektet fra Vuku. Jeg kommer til være med videre som en slags seniorrådgiver.

Storholmen er opptatt av at det finnes tallmateriale og en referanse å sammenligne med om det skulle skje en ny lignende katastrofe.

– Hva viste de første prøvene på slutten av 80-årene og hva viser de i dag?

– Skjegglaven var på 19670 Bq/kg våren 1987. Det var ekstremt mye og det høyeste vi målte. De siste prøvene som er analysert av Levanger videregående skole viser at skjegglaven fra samme gran nå er under 10, sier Storholmen.

De aller høyeste verdiene som ble målt i Verdal etter Tsjernobylulykken var fra ørret i Høysjøen. På enkeltfisk ble den målt til 26500 Bq/kg.

Sauer nedfôres

Selv om målingene ved Kjesbuvatnet nå er veldig lave, må sauer nedfôres i Verdal. Det gjelder for områder som Hærvola, rundt Breivatnet og i Leksdals-fjella. Berlinerblått blir brukt som tilsetning til fôr og saltsteiner til å fjerne det radioaktive cesiumet. Dette stoffet binder cesium og gjør at radioaktiviteten skilles ut av organismen.

Når Per Storholmen har vært så interessert og ivrig på å følge opp målingene skyldes det også frykten for at det skal skje en ny atomkraftulykke. Han er redd for at det ikke er siste gang det smeller i et atomkraftverk. Storholmen mener det er viktig at folk vet hvilke konsekvenser det får for folk, dyr og naturen.

Hans datter, forfatter Ingrid Storholmen, har skrevet Tsjernobylfortellinger som kom ut i 2009. Budskapet i boka er at «å glemme Tsjernobyl er å underkommunisere risikoen ved kjernekraftverk».